Økt sjanse for 0,5 prosentpoeng heving

Inflasjonen i september var 6,9 prosent målt ved årsveksten i konsumprisindeksen. Uten strømstøtte ville prisveksten vært 9,9 prosent. Kjerneinflasjonen, der indeksen justeres for endringer i energipriser og avgifter steg til 5,3 prosent, opp fra 4,7 prosent i august. Det er en ganske bredt basert oppgang i prisene som ligger bak den høye inflasjonstakten. I september i år steg kjerneprisene med 1,0 prosent, som var om lag dobbelt så mye som septemberoppgangen de siste årene. Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg litt i september i en måned der de normalt faller. Det bidro til at årsveksten for matvareprisene kom opp i 12,1 prosent. Enkelte grupper, som kaffe og te, har steget med nær 25 prosent det siste året. Oppgangen i prisene skyldes både høyere priser på importerte varer, men også prisene på innenlandske varer har steget kraftig. Sistnevnte var opp med 10,1 prosent å/å i september når energivarer holdes utenom. Prisene på tjenester er normalt mer stabile, men en vekst på 3,8 prosent å/å 2 prosentpoeng høyere enn for ett år siden.

I august var den månedlige prisøkningen mer på linje med normal prisvekst, noe som kunne peke mot at den sterke oppadgående trenden var i ferd med å svekkes. Med ny vekst i september er den oppadgående pristrenden fortsatt tydelig. Gårsdagens pristall var klart sterkere enn det Norges Bank anslo i sin pengepolitiske rapport fra september, PPR3-22. Her ventet sentralbanken en vekst i kjerneprisene på 5,0 prosent og en samlet inflasjon på 6,0 prosent. I sin pengepolitiske vurdering skrev Norges Bank: «Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Komiteen var opptatt av at inflasjonen har økt mye på kort tid og at prisoppgangen har vært bredt basert. Blir det utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente.» I rentebanen som Norges Bank presenterte i september, var en rimelig tolkning at renten ville bli økt med 0,25 prosentpoeng i november og i desember.

Med gårsdagens inflasjonstall på plass, tror vi Norges Bank vil heve renten med 0,5 prosentpoeng i november. En raskere oppgang støttes også av at veksten i fastlandsøkonomien nå ser ut til å være sterkere enn Norges Bank la til grunn i sine analyser til PPR3-22. Det skyldes at Statistisk sentralbyrå reviderte fastlandsveksten opp for juni og juli ved fremleggelsene av foreløpige nasjonalregnskap forrige uke. Den avdempingen i økonomien som Norges Bank så for seg gjennom sommeren var altså mindre enn ventet. Regjeringens budsjettforslag for 2023 ser også ut til å gi liten støtte til pengepolitikken. Modellberegningene tyder på at budsjettet i liten grad vil påvirke den samlede aktiviteten, mens Norges Bank anslo et innstrammende budsjett. Vi venter derfor at renten vil bli satt videre opp på møtene i desember og januar, med 0,25 prosentpoeng på hvert av møtene, til en rente på 3,25 prosent. Det er litt raskere og mer enn det vi anslo tidligere, der vi ventet en rentetopp på 2,75 prosent. Det er også en vesentlig risiko for at Norges Bank øker renten med 0,5 prosentpoeng i desember. På den annen side er det tegn til at aktivitetsveksten bremser, og det er uklart hvor sterkt renteøkningene vil virke for en økonomi der husholdningene har høy gjeld til flytende rente. Dessuten rammes husholdningene av den høye inflasjonen. Viktige varegrupper har steget svært mye i pris det siste året; Mat- og drikkevarer (12,1 prosent), elektrisitet og fyringsartikler (18,7 prosent), drift og vedlikehold av kjøretøy (16,6 prosent) og transporttjenester (11,4 prosent). I tillegg fanger ikke KPI opp de høye strømprisene for hytteeierne. Samlet kan den høye inflasjonen føre til en kraftigere oppbremsing i privat forbruk enn Norges Bank har anslått, og dermed gi grunnlag for en mer forsiktig renteoppgang.

De amerikanske aksjeindeksene fortsatt ned i går, med S&P 500 ned 0,75 prosent. Nasdaq falt til sin laveste sluttkurs på to år. Ikke hele nedgangen dreier seg om inflasjonsfrykt og økte renter. President Bidens begrensninger på eksport av databrikker til Kina har gitt en ekstra svekkelse for teknologiaksjene. De amerikanske rentemarkedene var stengt i går på grunn av Columbus Day, men da handelen ble gjenopptatt steg 10-års statsrente til 3,99 prosent, opp fra 3,88 prosent fredag kveld. I valutamarkedene har dollaren styrket seg med 0,6 prosent mot euro siden i går morges. EURNOK er ned med om lag det samme, blant annet drevet av utsikter til raskere renteoppgang.  Kronen styrket seg noe mer gjennom gårsdagen, men nedgangen i aksjemarkedet og litt nedgang for oljeprisen bidro nok til svekkelsen over natten.