Økt spenning i Ukraina-konflikten gir markedsbevegelser

Som et tilsvar på Russlands bruk av soldater fra Nord-Korea tillot tidligere i uken amerikanske myndigheter at ukrainerne tar i bruk langtrekkende amerikanske missiler langt inne i Russland. Putins tilsvar på dette igjen var å signere en tidligere presentert doktrine som senker terskelen for bruk av atomvåpen. Redusert risikovilje bidro til at europeiske aksjemarkeder endte med en nedgang på 0-1%. Og mens vi så en beskjeden styrking av både dollar, yen og sveitsiske franc, var det særlig markedene i tidligere Øst-Europa som så de største bevegelsene. Aksjemarkedene i Polen og Ungarn falt med 2-3% i går. Senere i går uttalte imidlertid den russiske utenriksministeren, Lavrov, at Russland ville gjøre alt de kunne får å unngå en krig med bruk av atomvåpen. Dermed ble en del av risk-off bevegelsene reversert. 

Det har vært store markedsbevegelser gjennom oktober og november, og vi har i flere omganger omtalt både den kraftige renteoppgangen i lange renter, rentekuttene som nå ventes å bli langt færre og den kraftige aksjemarkedsoppgangen. Mindre omtalt er imidlertid den betydelige oppgangen i såkalte basisswapper (eller xccy basis eller valutabytteavtaler, kjært barn har mange navn). Sammenlignet med oppgangen i 10 års swaprente i USD på 75 basispunkter er kanskje ikke bevegelsen på 15 basispunkter i en 5 års EURUSD basisswap spesiell. Men i et marked der bevegelsene vanligvis er svært små, er de siste ukers bevegelse, noe som tilhører sjeldenhetene. 

I korte trekk er en basisswap en bytteavtale der man bytter både valuta og rentebetalinger i en bestemt periode. Teorien om dekket renteparitet tilsier egentlig at en basisswap alltid skulle vært 0, men i den virkelige verden bidrar strukturelle trekk ved markedet til at denne arbitrasjebetingelsen ikke holder. I Norge er det for eksempel slik at bankene har behov for å hente deler av sin finansiering i andre valutaer enn norske kroner, mens brorparten av utlånene er i norske kroner. Bankene vil dermed ha behov for å veksle til seg kroner i en periode, får så å bytte til seg for eksempel dollar eller euro når lånet skal tilbakebetales. Siden det ikke er noen motpart med et naturlig behov for å gjøre en motsatt handel av bankene, gir dette opphav til en basisswap som ikke er 0. 

Helt tilbake siden finanskrisen har det vanligvis vært sånn at man har måttet betale en ekstra premie for å skaffe seg dollar. Nå er denne premien nær sagt forsvunnet, og årsakene til det er flere. Både ECB og Fed i ferd med å bygge ned sine balanser, men den effektive tilstrammingen har vært større i euro hvor tilgangen på sikre obligasjoner har økt. Her hjemme har vi sett at kredittpåslagene på overstatlige utstedere (SSA-er) og OMF-er (boliglånsobligasjoner) har steget som en konsekvens. Hva som skjer fremover, avhenger mye av om og hvordan ECB eventuelt reagerer på strammere finansielle vilkår som følger av deres normalisering av pengepolitikken. 

Det er i all hovedsak to nøkkeltall på dagens agenda. Vi får ECBs tall for fremforhandlede lønninger i Q3 i eurosonen, og det er ventet at lønnsveksten kan ha tiltatt noe. Vi tror neppe det endrer bildet særlig for sentralbanken, blant annet fordi resultatet fra forhandlingene med den viktige tyske arbeidstakerorganisasjonen IG Metall endte med en noe lavere lønnsvekst enn ventet. Videre får vi britiske inflasjonstall, hvor store baseeffekter i energiprisene har påvirket tallene den siste tiden. Vi tror kjerneinflasjonen holder seg over 3 prosent, men at Bank of England fortsatt vil se det hensiktsmessig med gradvise rentekutt.