Økt tro på desemberkutt løfter børsene

Etter lunkne amerikanske nøkkeltall priser futuresmarkedet nå inn 82 prosent sannsynlighet for et tredje Fed-kutt på rappen den 10. desember, opp fra 77 prosent i starten av uken. Det har gitt næring til videre børsoppgang og en svakere dollar. Europeiske Stoxx 600 steg 0,9 prosent tirsdag, mens amerikanske S & P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,9 og 0,7 prosent. EURUSD noteres i morgentimene til 1,1584, 0,6 prosent høyere enn tirsdag morgen. USDNOK noteres på 10,20, fem øre lavere enn på samme tid i går.

De som ønsker kutt før jul, kan vise til at husholdningene har blitt vesentlig mer pessimistiske. Conference Boards forbrukertillitsindeks falt med hele 6,8 poeng til 88,7 i november, det laveste nivået siden tolluroen raste i april. I de åpne feltene har respondentene skrevet inn inflasjon, tollsatser, politikk og nedstengning som faktorer som påvirker den økonomiske situasjonen. De sterkt forsinkede tallene for detaljhandelen i september var heller ikke så spreke. Veksten hadde sakket av til 0,2 prosent, litt svakere enn konsensusestimatet. Men tallene svinger mye, og med gode tall i de foregående to månedene ligger det an til solide bidrag fra forbrukerne til BNP-veksten for tredje kvartal.

De som ønsker å vente med kutt, kan vise til at forbrukertillitsmålinger sjelden gir pålitelige signaler om forbruket, og til at inflasjonen forblir en bekymring. Produsentprisene fra september, som også endelig ble publisert i går, ser ut til å peke mot en oppgang i kjerneinflasjonen (målt ved PCE, utenom mat og energi) på 2,8 – 2,9 prosent å/å.

Med fortsatt tørke på nøkkeltallsfronten vil Federal Reserves Beige Book, som legges fram i kveld, bli lest ekstra nøye. Den rekordlange nedstengningen av føderal sektor har nok satt tydelige negative spor i svarene til bedriftskontaktene som svarer på undersøkelsen.

Ifølge Bloombergs kilder seiler Kevin Hassett fram som favoritt til å bli Trumps valg til sentralbanksjef i mai neste år. Blant kandidatene som er med i innspurten av valgprosessen er Hassett den som blir sett på som klart mest lojal overfor presidenten. Sistnevnte mener at renten bør kuttes med flere prosentpoeng fra dagens nivå.

Oljeprisen falt bratt i går ettermiddag da nyhetsoppslag meldte at Ukraina hadde akseptert det amerikanske forslaget til «en god fredsavtale» med Russland. Mye av nedgangen ble nokså raskt reversert, etter signaler om at Russland ikke ville godta forslaget. Prisen på nordsjøolje (førstekontrakt) noteres nå til 62,70 dollar fatet.

Straks får vi vite hvor sterk veksten i den norske fastlandsøkonomien ble i tredje kvartal. Etter solid oppgang i første halvår, tror vi på et hvileskjær i tredje kvartal, før veksten igjen løftes av høye bilsalg som følge av avgiftsøkninger på elbiler neste år. Vårt estimat er på 0,1 prosent k/k, tre tideler lavere enn Norges Banks anslag. I Europa vil markedsaktørene følge nøye med på det britiske statsbudsjettet som legges fram senere i dag. Britisk statsgjeld har vokst til rundt 95 % av BNP, og markedene frykter at en Labour-regjering som gikk til valg på reduksjon i levekostnader, kan innføre dyre velferdstiltak som øker gjelden videre. Finansminister Rachel Reeves har hintet til at tiltakene vil finansieres av skatteøkninger, men hun må hensynta både partikolleger som ikke ønsker et økt skattetrykk, og finansmarkeder som frykter dyre tiltak og en økning i statsgjelden.