Oljekorrigert budsjettunderskudd på 579 milliarder i 2026

Underskuddet utgjør 13,1 prosent av trenden i fastlands-BNP, en oppgang på 0,4 % fra i år, hvilket indikerer et ekspansivt budsjett. En del av underskuddet vil imidlertid ikke påvirke aktiviteten i norsk økonomi, og modellberegninger peker mot et løft i fastlands-BNP på 0,1 prosent. Like fullt, tidligere budsjetter gir ekspansive impulser også neste år. Forhandlingene med støttepartiene kan muligens bidra til å løfte budsjettunderskuddet ytterligere, selv om vi holder en knapp på at sittende regjering vil ønske å heller gjøre rokeringer innenfor rammen satt av gårsdagens statsbudsjett.

Som ventet innebærer budsjettet økte kronekjøp neste år. Selv om det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker, faller det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og gir dermed isolert sett et lavere behov for Norges Bank til å kjøpe kroner (mens sistnevnte er den faktiske bruken av oljepenger, justeres det strukturelle underskuddet for inntekter og utgifter som avhenger av konjunktursituasjonen og reflekterer oljepengebruken i en normalsituasjon). Likevel, inntektene fra petroleumssektoren faller og vi får ikke den store engangsjusteringen av tidligere budsjettbom som vi har hatt i år. Begge deler løfter behovet for kronekjøp siden inntektene i kroner ikke dekker underskuddet. Ifølge våre beregninger tyder det på at Norges Bank vil kjøpe om lag 0,8 milliarder per dag neste år, opp fra dagens 0,15 milliarder per dag. Samtidig kjøper Norges Bank kroner for å finansiere overføringene av renter og utbytte til staten, og disse kronekjøpene vil trolig fortsatt være nær 0,12 milliarder kroner per dag neste år. Dette er rimelig godt i tråd med våre tidligere anslag om samlede kronekjøp like under 1 milliard per dag. Selv om vi ikke tror dette i seg selv er nok til å endre trenden for kronekursen, vil det kunne bidra til en sterkere krone når andre faktorer trekker i samme retning. 

Vi tror på noe høyere utstedelse av statsobligasjoner neste år. Staten finansierer utlånene til statsbankene (blant annet Lånekassen, Husbanken, Statens Pensjonskasses boliglånsordning, Innovasjon Norge og eksportfinansiering) via utstedelser av statsobligasjoner. Budsjettet gir et samlet lånebehov på 93 milliarder, men samlede utstedelser vil også ta hensyn til at Norges Bank tidligere har utstedt mindre enn lånebehovet skulle tilsi. Dermed tror vi Norges Bank vil gi en låneramme på 105–115 milliarder i sitt låneprogram som publiseres i desember. 

Amerikanske husholdninger virker å ha holdt forbruket oppe, tross et svakere arbeidsmarked. Skal vi tro våre og konsensus sine anslag, vokser detaljomsetningen videre (med 0,4 prosent m/m) i september, og trolig har forbruket vokst over 3 prosent (annualisert) i tredje kvartal. Gårsdagens Beige Book, med anekdotisk informasjon fra de ulike Fed-distriktene peker imidlertid mot en bekymring, nemlig at det i noe grad er husholdningene med høye inntekter som bidrar til å løfte forbruket, mens de med middels eller lavere inntekter har strammet inn livreima. Selv om lønnsveksten har vært solid (riktignok har ikke BLS publisert lønnstall for september ennå), tror vi forbruket vil bremse noe fremover i takt med et noe svakere arbeidsmarked.