Oljepris markert opp

Gårsdagens OPEC+-møte overrasket med i hovedsak å videreføre produksjonsbegrensningene. Dermed steg oljeprisen fra rundt 64 USD/fat gjennom mesteparten av gårsdagen til rundt 67,5 USD/fat. Consensus ventet en økning i produksjonskvotene på 1,5 millioner fat per dag, men det ble altså enighet om en videreføring med unntak for Russland og Kasakhstan. Disse to kan øke sin produksjon med til sammen 0,15 millioner fat per dag i april. Saudi-Arabia vil videreføre sitt selvpålagte kutt på 1,0 millioner fat per dag. 

Prisoppgangen siden i fjor høst henger sammen med en markedsbalanse der oljeproduksjonen har vært litt lav og noe av etterspørselen har blitt dekket med lagertrekk. Det ligger nå an til en fortsatt stram markedsbalanse og videre lagertrekk. Det kan presse oljeprisen videre opp. Det er også mulig å tolke gårsdagens beslutning som et ledd i en mer aggressiv prisstrategi. Ut fra pressekonferansen kom Saudi-Arabias energiminister prins Abdulaziz bin Salman med uttalelser som peker mot at han ikke tror USAs oljeproduksjon har særlig stor vekstkapasitet. Tap av markedsandeler til USA har vært et tema for OPEC+ lenge og vært en grunn til å holde prisene nede. Dersom troen på at veksten i amerikanske produksjon langt på vei er over, åpne det opp for at kartellet kan presse oljeprisen opp. 

På kort sikt er det nå en risiko for et strammere oljemarked med stigende priser samtidig som det er mye ledig produksjonskapasitet. Vårt anslag om en oljepris på 62 USD/fat i andre kvartal synes nå lavt, og vi tror prisen i perioder kan stige til over 70 USD/fat. Neste møte for OPEC+ er fastsatt til 1. april.

Til tross for oljeprisoppgangen var det små utslag i kronen. Sammenliknet med i går morges har kronen svekket seg med 0,2 prosent mot euro og 1,1 prosent mot dollar. Kronen ble nok mer påvirket av at S/P 500 falt med 1,3 prosent. Også i Europa var det nedgang i aksjemarkedene med Stoxx 600 ned 0,4 prosent. Dog var det en blandet utvikling i Europa med oppgang både i Spania og Italia. 

Tiårsrente markert opp

En ny oppgang i lange amerikanske renter trekkes fram som en faktor bak aksjemarkedsnedgangen. Tiårs amerikansk statsrente steg med rundt 10 basispunkter gjennom dagen i går, mesteparten i den amerikanske sesjonen. Mange knyttet oppgangen til sentralbanksjef Powells uttalelser om at pengepolitikken vil være stimulerende så lenge ledigheten er høy. Han trakk fram at utrullingen av vaksiner og sterke finanspolitiske stimulanser ga gode grunner til å tro at økonomien beveger seg raskere mot målene om full sysselsetting og en inflasjon på 2 prosent. Han var imidlertid tydelig på at dette ville ta tid og at det viktigste var at arbeidsmarkedet styrket seg slik at det var konsistent med full sysselsetting. Han understreket at Fed ville være tålmodig og ikke endre politikk før økonomien hadde beveget seg langt på vei mot full gjeninnhenting. 

Han kommenterte også oppgangen som har funnet sted for lange renter, og pekte på at det kan bremse gjeninnhentingen. Samtidig anså han ikke oppgangen som uordnet, og slik at han mente Fed ville øke verdipapirkjøpene for å presse renten ned. Dagens politikk er godt tilpasset slo han fast. Markedenes reaksjon kan tolkes dit hen at de tror intensjonen om å holde rentene lave lenge kan føre til at Fed vil måtte øke rentene mer kraftig på et senere tidspunkt. Dagens sysselsettingstall vil nok bli nøye vurdert i lys av den vekten Powell la på utviklingen i arbeidsmarkedet.

Detaljomsetningen i eurosonen falt med 5,9 prosent fra desember til januar og lå dermed 6,7 prosent lavere enn før koronakrisen satte inn. Det var særlig omsetningen utenom mat som gikk ned, til tross for en oppgang i postordre og nettsalg på 7,1 prosent. Det var betydelige forskjeller mellom de ulike eurosonelandene, men de fleste hadde en nedgang. I Irland og Østerrike falt omsetningen med henholdsvis 15,7 prosent og 16,6 prosent. Frankrike har hatt særlig store svingninger de siste månedene, med fall på 15,6 prosent i november, opp med 20,6 prosent i desember og fall på 9,9 prosent i januar. Strenge smitteverntiltak, med delvis portforbud og nedstengning, har dempet aktiviteten i starten av året.

Samtidig var det ikke så store utslag i arbeidsmarkedet i eurosonen. I alle fall var arbeidsledigheten lite endret fra desember til januar. Ledigheten de foregående månedene ble dessuten revidert litt ned. At ledigheten ikke har falt henger sammen med en utstrakt bruk av kort-tidsarbeid. Det er imidlertid utsikter til at en rekke slike kontrakter utløper i tiden fremover og at ikke alle vil bli forlenget. Dermed kan ledigheten komme til å stige før økonomiene åpner opp. Dette er også i tråd med undersøkelser som viser lave sysselsettingsintensjoner hos bedriftene.