Oljepris opp etter brudd på våpenhvile

USA har også trukket tilbake lisensen som tillot salg av iransk olje som en del av den forlengede våpenhvileavtalen. Iran melder at de har svart med missil- og droneangrep på amerikanske militærfasiliteter i Bahrain og Kuwait. Prisen på et fat nordsjøolje (første termin) er opp 4,5 prosent til 76,1 dollar per fat. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget åtte basispunkter til 4,54 prosent. Dollaren og krona har styrket seg. EURUSD noteres på 1,1415, mens EURNOK noteres på 11,18.

Det er et stort gap mellom inflasjonen i Sverige og Norge. Får vi rett, vil juni-statistikken vise svensk og norsk kjerneinflasjon på henholdsvis 0,2 prosent å/å og 3,3 prosent å/å denne uken. De svenske tallene kommer på morgenkvisten i dag, de norske publiseres fredag morgen. Også om vi justerer for at svenskenes halvering av matmomsen trekker kjerneinflasjonen ned med omtrent ett prosentpoeng, er forskjellen mellom den norske og svenske konsumprisveksten stor.

Hvorfor er norsk inflasjon og inflasjonsforventninger så mye høyere, til tross for at styringsrenten (4,25 prosent) ligger godt over den svenske (1,75 prosent)? Det spørsmålet er temaet i en fersk artikkel fra visesentralbanksjef Anna Seim og hennes Riksbanken-kollega Jakob Almerud. De mener at norsk pengepolitikk ikke nødvendigvis har vært mer innstrammende enn den svenske. Snarere tyder den relativt sterkere realøkonomiske utviklingen i Norge på at det motsatte er tilfelle, og dermed på at den nøytrale renten er høyere i Norge enn i Sverige. Ved å analysere sentralbankenes egne prognoser finner Seim og Almerud at Norges Bank har lagt større vekt på stabilisering av realøkonomien (på bekostning av hensynet til inflasjonen) enn Riksbanken. De mener at utformingen av sentralbankenes pengepolitiske mandater, der det norske mandatet løfter hensynet til realøkonomien mer enn det svenske, kan ha bidratt til det. Det er en vurdering vi er enige i, og som vi meldte inn til Finansdepartementet i forbindelse med høringsrunden i evalueringen av bestemmelsen av pengepolitikken, som skal sluttføres i høst.

Dagens viktigste forhåndsmeldte begivenhet er referatet fra FOMC-møtet i juni. Markedsrentene steg en god del den gangen, selv om renten ble holdt i ro. Årsaken var delvis at den nye sentralbanksjefen, Kevin Warsh, ikke helt levde opp til sitt rykte som «due». Han hadde kuttet kraftig i pressemeldingen, slik at den etter en kort beskrivelse av en solid økonomi og høy inflasjon kun konkluderte med: «Komiteen vil levere prisstabilitet». Renteprognosene, det såkalte «dot-plottet», viste dessuten at bare én FOMC-medlem forventet rentekutt i 2026. Åtte forventet uendret rente, mens åtte forventet fra en til tre hevinger innen årsslutt.

Warsh er en ihuga motstander av framtidsguiding i pengepolitikken (og leverte dermed ingen «dot» til «plottet» selv), og i går fikk vi høre hva Christopher Waller synes om saken. Fed-guvernøren mener at frempek om rentesettingen kan være et verdifullt virkemiddel som framskynder gjennomslaget av pengepolitikken, om det brukes med varsomhet i de rette situasjonene. Frempekene kan derimot gjøre mer skade enn gagn om de er for sterke eller for rigide, og de er lite fruktbare i situasjoner der ulike scenarioer gir vidt forskjellige politikkutslag. Og, i noen situasjoner er det best å ikke bruke guiding i det hele tatt, avsluttet Waller.