Oljepris over 100 gir krevende Fed-avveiing

Fredag morgen noteres prisen på et fat nordsjøolje til 100,5 dollar fatet, 4 prosent høyere enn på samme tid i går, etter et døgn uten signaler om deeskalering i Iran-krigen. Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, ønsker å fortsette å holde Hormuzstredet stengt. Det kom fram i en offentlig uttalelse som ble lest opp på iransk fjernsyn i går. President Trump meldte på sin side (via Truth Social) at USA tjener mye penger på oljeprisoppgangen, men at han ser det som mye viktigere å hindre Iran i å utvikle kjernefysiske våpen. I morgentimene i dag melder han at USA har «enestående ildkraft, ubegrenset ammunisjon og god tid»

Det gjøres noen grep for å dempe energiprisoppgangen. I tillegg til OECD-slipp fra strategiske lagre, som Magne skrev om i går, vil USA midlertidig tillate kjøp av russisk olje som allerede er i transitt. 

Med unntak av oljetunge Oslo Børs, som steg videre med 1,2 prosent torsdag, tynges børsene av den dramatiske situasjonen i Midtøsten. Den europeiske samleindeksen Stoxx 600 falt med 0,6 prosent i går, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 1,5 og 1,8 prosent. Dollaren har styrket seg noe, og EURUSD noteres nå til 1,1494. EURNOK og USDNOK noteres til 11,18 og 9,73, henholdsvis ett og seks øre høyere enn torsdag morgen. Rentene har også trukket litt videre opp, på begge sider av Atlanteren. Tiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner noteres nå til 4,26 prosent.

Den amerikanske sentralbanken (Fed), som møtes for å beslutte renten neste uke, vil nok sitte stille i båten. Tegn til et noe svakere arbeidsmarked i februar oppveies klart av at Iran-krigen øker inflasjonsrisikoen. Som Knut skriver i sin forhåndsomtale viser en fersk analyse fra Fed at en varig oppgang på 10 prosent i oljeprisen kan løfte inflasjonen med omtrent 0,15 prosentpoeng på kort sikt, mens BNP-veksten dempes med 0,07 prosentpoeng det første året.

Avveiingen mellom å få inflasjonen ned på 2 prosent igjen og å oppnå maksimal sysselsetting blir krevende, ikke minst fordi inflasjonen har vært over målet i nesten fem år allerede. Om rentekuttene fortsetter, er det en klar risiko for at inflasjonsforventningene sklir oppover, noe som kan gjøre at det blir mer kostbart å få bukt med inflasjonen ved neste korsvei. Vi tror sentralbanksjef Powell vil signalisere at rentene vil bli liggende uendret den nærmeste tiden. Markedsprisingen, som før krigen startet indikerte to amerikanske rentekutt før utgangen av året, har nå ikke inne et fullt rentekutt før sommeren 2027.

I dag slippes januarutgaven av Feds foretrukne inflasjonsindikator (deflatoren for privat konsum). Kjerneinflasjonen, som utelater mat- og energivarer, ventes å stige en tidel til 3,1 prosent år/år. Vi får også vite hvorvidt BNP-veksten i fjerde kvartal, som i første tallslipp var på labre 1,4 prosent (annualisert) har blitt revidert som følge av mer innsamlet informasjon. Vi får også januarutgaven av JOLTS, en undersøkelse som blant annet fanger opp antall ledige stillinger, ansettelser og frivillige og ufrivillige oppsigelser.

Trump-administrasjonen har startet jobben med å finne juridisk grunnlag for å gjeninnføre tollsatsene som nylig ble underkjent ulovlige av Høyesterett. Ifølge Reuters skal ulike sider ved handelspraksisen til hele 60 land undersøkes. Planen er å ha undersøkelsene, og svaret på disse (les: straffetoll) klart innen de midlertidige tollsatsene utløper i juli.