Dagens morgenrapport:

Oljepris rundt 100 dollar først og fremst inflasjonsdrivende

Selv om høyere oljepris fører med seg lavere vekst, vil nok sentralbankene lene seg mot å holde rentene høye.

HORMUZSTREDET: Det kom i går rapporter om at skip har passert ved å betale et par millioner USD til Iran. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 25. mar. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Det meste handler fortsatt om oljepris og Iran i markedene. Det siste døgnet har, som tidligere, bydd på opp- og nedturer for oljepris og sentiment, da det stadig kommer nyheter som peker litt i den ene eller andre retningen.

Siste utvikling gjennom natten virker å være signaler om forhandlingslyst, ved at USA har sendt over en 15 punkters plan til Iran via Pakistan som skal danne grunnlag for å oppnå fred igjen, og oljeprisen har falt litt på nyheten – handler nær 100 dollar fatet. På den annen side rapporteres det at USA også sender bakkestyrker til regionen, og dermed virker å veie sine alternativer for hvordan de skal få i havn det som nå er påbegynt.

Hormuzstredet er og blir en veldig viktig faktor, og det kom i går rapporter om at skip har passert ved å betale et par millioner USD til Iran. Sammenlignet med å betale godt over 100 USD per fat med olje, utgjør ikke en slik «avgift» store utgiften per fat for et fullastet tankskip, som typisk har en kapasitet på et par millioner oljefat. Men, så lenge Hormuzstredet er stengt og konflikten pågår, er det nok rett å belage seg på at oljeprisen vil være høy en stund til.

Vi har derfor sett litt på hva implikasjonene av en høy oljepris er. I notatet, som dere finner på vår åpne analyseportal, ser vi litt på hvilke mekanismer som er i spill om oljeprisen forblir på 100 eller 200 dollar fatet over en lengre periode.

Den korte konklusjonen er at en oljepris rundt 100 dollar fatet først og fremst er inflasjonsdrivende. Selv om høyere oljepris fører med seg lavere vekst, vil nok sentralbankene lene seg mot å holde rentene høye. Det er godt i tråd med det vi ser markedet priser for tiden, med en massiv renteoppgang som følge av en forventning om høyere inflasjon.

Et scenario med varig pris på 200 dollar fatet er veldig lite sannsynlig, og forutsetter at det må skje store ødeleggelser av produksjonskapasitet i forbindelse med krigen, som tar tid å fikse igjen. I et slikt scenario vil det oppstå reell knapphet på olje, og etter hvert som reservelagre tømmes, må økonomier tilpasse seg lavere energibruk. Kombinasjonen av høy pris og reell knapphet er langt mer potent med tanke på å bremse vekst. Avhengig av omfang og varighet av energibortgang, er en resesjon et plausibelt utfall, hvor land med lavere kjøpekraft havner dårligst ut i kampen om oljefat, mens rikere land, og de med substitusjonsmuligheter, i større grad vil kunne opprettholde aktivitet. I et resesjonsscenario vil dessuten sentralbanker trolig kutte renten, noe som illustrerer en viktig ikke-linearitet i dette – dess høyere og lengre oljeprisen er høy, dess mer innstrammende virker den på økonomien, og til slutt vil ikke lenger implikasjonen være at renter skal opp. Vi avholder et webinar hvor vi drøfter disse mekanismene i dag klokken 13:30. Lenke til webinaret her.   

Nøkkeltall er i andre rekke for tiden. Dagens KPI-tall fra UK er ventet å vise at inflasjonen holder seg på 3,0 prosent. I morgen skal Norges Bank i ilden, og selv om mye er usikkert, vil det være verdifullt å få et innblikk i hvordan den vurderer nåsituasjonen, samt utsiktene fremover. Det vil også publiseres referat fra møtet, som kan gi ytterligere innsikt i hvilke problemstillinger som er viet ekstra fokus.