Oljepris stabil etter regimeskifte i Venezuela

Det amerikanske militære inngrepet i Venezuela og pågripelsen av president Nicolás Maduro har så langt gitt begrensede utslag i finansmarkedene. Den amerikanske tiåringen er omtrent uendret på 4,179 prosent, med litt dollarstyrking og en liten oppgang i gullprisen. Reaksjonene politisk og diplomatisk derimot har vært sterke, ikke minst fordi aksjonen av mange anses å være i strid med både internasjonale og amerikanske rettsregler. En viktig forklaring er at Venezuela har begrenset betydning for global økonomi. Dessuten er det usikkerhet om hvordan Trumps ambisjon om å «styre Venezuela» midlertidig skal skje i praksis. 

For oljemarkedet kan det gi økt tilbud i et marked som allerede preges av tilbudsoverskudd. President Trump har signalisert at amerikanske oljeselskaper skal investere tungt i Venezuelas forfalne oljeinfrastruktur, men det finnes ingen konkret plan. Selv om Venezuela har verdens største påviste oljereserver, består disse i hovedsak av svært tung og svovelrik olje fra Orinoco-beltet. Denne oljen er teknisk krevende og kostbar å produsere, og lite lønnsom på dagens prisnivåer. En gradvis gjenoppbygging av venezuelansk oljeproduksjon over flere år, kan isolert sett trekke globale oljepriser ned. Brent M1 handles nå på rett over 60 dollar fatet, ned et par dollar tidligere i desember.

OPEC+ velger å sitte stille. Usikkerheten rundt Venezuela bidro ikke til endringer i OPEC+-politikken denne helgen. Oljekartellet og samarbeidslandene, ledet av Saudi-Arabia, besluttet å holde produksjonen uendret gjennom første kvartal. Beslutningen ble tatt i et kort møte, der Venezuela-situasjonen ikke ble diskutert eksplisitt. Neste OPEC+ møte kommer i februar.

Mange kan spørre seg om USAs angrep i Venezuela har noe betydning for Taiwan. Det er lite som tyder på det. Situasjonene er fundamentalt ulike, både geopolitisk, militært og økonomisk. Signalet om at internasjonale regler i økende grad viker for rå maktbruk er likevel dystert. Danske myndigheter reagerer på nye utspill fra USA om å innlemme Grønland. 

Aksjer i fremvoksende markeder fikk en sterk start på året og steg til sitt høyeste nivå på nær fem år, drevet av økende optimisme rundt Asias rolle innen kunstig intelligens. MSCI Emerging Markets steg 1,7 prosent i årets første handelsdag, med sterke bidrag fra teknologiselskaper. Oppgangen er markert på børsene i Japan, Sør-Korea og Taiwan. Også i Kina fortsetter børsoppgangen med CSI 300 opp 1,6 prosent. En solid PMI lesing for tjenestesektoren i Kina på 52.0 (konsensus 52.0), bidro til optimismen. 

Denne uken får vi flere viktige inflasjonslesinger fra Eurosonen, Sverige og Norge. I eurosonen venter vi at kjerneinflasjonen holder seg rundt 2,3 prosent. Det bekrefter bildet av avtakende, men fortsatt seig prisvekst. I Sverige ventes den underliggende prisveksten KPIF- XE å stige til 2,6 prosent å/å, mens vi anslår uendret kjerneinflasjon i desember her hjemme med KPI-ATE på 3,0 prosent. Med mindre det kommer store overraskelser, noe vi ikke regner med, vil det neppe endre renteutsiktene. 

På fredag slippes desembers ‘non-farm payrolls’. Tallene påvirkes fortsatt av ettervirkninger fra streiker og budsjettstans, noe som øker usikkerheten. For markedene vil hovedspørsmålet være om jobbveksten kjøles ned raskt nok til å åpne for rentekutt fra Fed senere i år. Sysselsettingsveksten tror vi vil holde seg moderat, og arbeidsledigheten kan falle med én tidel etter en midlertidig oppgang i november til 4,6 prosent.