Oljepris videre ned, ingen hast med rentekutt

Oljeprisen falt dermed videre i går, til 63,6 dollar fatet (første kontrakt) – omtrent samme nivå som for en uke siden. Børsene har steget det siste døgnet. Europeiske Stoxx 600, som virkelig har vært i støtet på nyåret, kunne notere en oppgang på 0,5 prosent torsdag. I USA snudde S&P 500 og Nasdaq opp igjen etter en svak start på uken, og steg med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosent. I rentemarkedene er endringene små. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres til 4,17 prosent, fire basispunkter høyere enn i går morges. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,74 og 10,11, henholdsvis to og fire øre høyere enn torsdag morgen.

Det er stadig flere tegn til at det amerikanske arbeidsmarkedet er i bedring etter ledighetsoppgangen mot slutten av fjoråret. I går viste den sesongjusterte ukentlige statistikken over førstegangssøkere til ledighetstrygd nok en gang en vesentlig større nedgang enn ventet. Selv om disse tallene svinger mye, rimer det godt med inntrykket fra denne ukens Beige Book – spørreundersøkelsen som gjennomføres av Fed – der det ikke lenger meldes om oppsigelser. Det samsvarer også med signalene fra småbedriftsundersøkelsen i USA (NFIB), der andelen som planlegger å ansette nå er vesentlig høyere enn i fjor sommer.

Det er også noen tegn til lysning for amerikansk industri, i alle fall på østkysten. Januarutgavene av de regionale spørreundersøkelsene fra New York Fed og Philadelphia Fed viste en kraftig oppgang i aktivitetsindeksene, som overgikk konsensusforventningene med god margin. Oppgangen i amerikansk industriproduksjon stanset opp i fjor sommer, og siden har utviklingen vært temmelig flat. Dagens tall ventes å vise en marginal oppgang i desember.

«Alle» venter at Feds styringsrente blir liggende på 3,75 prosent (øvre del av intervallet) på møtet om halvannen uke. Til gjengjeld knytter det seg betydelig spenning til om, når og eventuelt hvor mye renten settes ned i løpet av 2026. Markedsprisingen indikerer i dag 82 prosent sannsynlighet for neste kutt i juni, samt ett ytterligere kutt innen årsslutt. I går snakket fem av sjefene for de regionale sentralbankene offentlig, og budskapet var samstemt: Det haster ikke med videre rentekutt. Det samme er å forvente når Susan Collins, Michelle Bowman og Phillip Jefferson holder innlegg på ulike tilstelninger i dag. Dette blir det siste vi får høre fra rentesetterne i Fed på en stund, som fra i morgen går inn i «blackout-perioden» – en periode uten offentlig kommunikasjon om pengepolitiske vurderinger.

Også Norges Bank vil la renten ligge på 4,00 prosent når de skal i ilden neste torsdag. Dette blir Hilde Bjørnlands første møte som nytt medlem av den pengepolitiske komiteen. Av offentlige meningsytringer de siste årene vet vi at BI-professoren lener seg mot den «haukaktige» siden, altså at hun legger stor vekt på viktigheten av å holde inflasjonen i sjakk. Slik sett blir hun en motvekt til det andre eksterne medlemmet av komiteen, Steinar Holden, som i tilsvarende meningsytringer før han trådte inn i komiteen har vist mindre bekymring for gjenstridig inflasjon, og større vilje til å støtte opp om sysselsettingen med lavere renter. De tre interne medlemmene av komiteen – sentralbanksjefen og hennes to visesentralbanksjefer – er uansett i flertall. I desember signaliserte Wolden Bache og co. planer om 1–2 rentekutt i år, men rentebanen viste at neste kutt neppe bør ventes før til sommeren. Vi holder en knapp på at renten kuttes til 3,75 prosent i juni, og deretter blir liggende på dette nivået i overskuelig framtid.