Oljeprisen holder seg over 100 dollar

Det er fortsatt volatile dager for oljeprisene. Førstekontrakten på Brent er oppe i 101,6 dollar fatet etter et kort fall til 98 midt på dagen i går. EURUSD har steget litt igjen, og handler på 1,126. EURNOK er noenlunde sideveis siden i går, og handler på 10,75. Børsene steg i Europa og USA i går, men utviklingen er svak i Asia så langt i dag. Oppgangen i lange renter synes ikke å være over – etter en svipptur nedom 5,25 prosent, har renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steget over 5,30 prosent gjennom kvelden og natten.

Det kom tall for amerikansk utenrikshandel i går. Importen vokste med 4,3 prosent, mens eksporten steg 1,3 prosent i august. Det gjorde at handelsunderskuddet økte til det høyeste nivået siden første kvartal i 2025, på hele 105,6 milliarder dollar. At importveksten er høy, kommer av – ja, du gjettet riktig – import av varer som relaterer seg til KI-investeringer. Kategorien hvor halvledere og annet relevant utstyr inngår sto bak oppgangen, mens annen import har beveget seg mer sideveis så langt i år.

Detaljomsetningen i eurosonen steg 0,1 prosent i august. Det var en litt svakere oppgang enn konsensusestimatet på 0,2 prosent, og kom etter en nedgang på hele 0,6 prosent i juli. Dermed kan det se ut som forbruket er litt svakere, og det er nærliggende å tenke at rentehevinger og økte energipriser har bidratt.

Jo mer varig og omfattende energiprisoppgangen blir, desto mer vil den kunne gi stagflatoriske krefter. Dermed får sentralbankene en vrien avveining mellom inflasjon og svakere vekstutsikter. Dette temaet dukket opp da flere medlemmer i ECB snakket i går, og Martin Kocher var mest tydelig i sin omtale – energiprisene har steget mer enn lagt til grunn og trekker opp inflasjonsutsiktene, men gir nedside for veksten. Philip Lane, sjeføkonomen i ECB, hadde en mer oppløftende tolkning, og bemerket at vi foreløpig ikke har sett sterke indikasjoner på svakere vekst. Olli Rehn påpekte at smitteeffekter på lønn, og dermed utsikter til annenrundeeffekter på inflasjon, foreløpig ikke ser ut til å materialisere seg.

I dag kommer det inflasjonstall for svensk økonomi. Vi forventer at kjerneinflasjonen (KPIF-XE) steg til 0,8 prosent år/år i september. Om noen lurer, er det fremdeles slik at svensk inflasjon er kunstig lav som følge av momskutt. Tar man disse effektene ut, er prispresset høyere, og vi forventer at Riksbanken vil begynne å heve renten igjen mot slutten av året.

Det kommer norske inflasjonstall på fredag. Som beskrevet i denne kommentaren, vil Norges Banks anslag på 2,8 prosent være for lavt om våre prognoser slår til. Våre modellanslag for kjerneinflasjonen ut året illustrerer godt at det er oppsiderisiko i rentebanen. Med et par tideler høyere kjerneinflasjon fram mot desember-møtet, kan dette gi et isolert bidrag på rundt 10 basispunkter i rentebanen, og en topp på 4,70 prosent.

Klokken 08:00 kommer det nøkkeltall fra Nasjonalbudsjettet. Den fulle fremleggelsen med alle detaljer kommer klokken 10:00, og finansministeren holder pressekonferanse om budsjettet klokken 13:00. Vi tror man legger opp til en bruk på 2,7 prosent av SPU, Norges Bank har 2,8 i sine anslag. Det er også verdt å legge merke til hva modellberegningene viser med tanke på hvordan budsjettet påvirker veksten i økonomien. Fjorårets budsjett skulle ha en relativt nøytral effekt, på 0,0-0,1 prosent, men om man ser på budsjettene for 2024–2026 samlet, er konklusjonen at finanspolitikken har vært moderat ekspansiv.