Oljeprisen i minus en kort periode

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Ifølge Bloomberg falt maikontrakten for WTI i futuresmarkedet til -40,32 USD/fat. I løpet av natten har prisen kommet opp og etablert seg like over null. Den oljeprisen vi normalt ser på er en pris på en futureskontrakt. Disse er ofte mer likvide enn prisen på fysisk olje. Prisfallet i går henger i stor grad sammen med at aprilkontrakten i futuresmarkedet utløper i dag. Normalt er det ikke noe problem siden etterspørsel etter fysisk levering av olje holder prisen oppe.

I dagens situasjon, med stort tilbud og betydelig lagerbygging av olje, kan det se ut til at mange ikke ønsket å rulle kontrakten over til mai. Dermed fikk ikke kontraktsskiftet den fysiske støtten som i mer normale tider. Investorene var derfor villig til å betale opptil 40 USD/fat for å komme seg ut av maikontrakten.

Junikontrakten var mindre påvirket og handles nå rund 21,4 USD/fat etter en bunn på 20,19 USD/fat i går kveld.

Det er verdt å merke seg at prisen på Brent ikke falt slik som WTI-prisen. Prisen på Brent startet gårsdagen like under 28 USD/fat og har falt jevnt til 25,4 USD/fat.  

Kollapsen svekker krona

Fallet i WTI-prisen bidro til å svekke kronen, og EURNOK steg fra rundt 11,25 i går ettermiddag til 11,38 i går kveld da oljeprisen var på sitt laveste. Siden kursen kommet litt ned, og EURNOK handles i skrivende stund til 11,34, opp 0,4 prosent fra i går morges.

Den amerikanske dollaren styrket seg på avtakende risikovilje i markedene, og EURUDS er ned 0,3 prosent fra i går morges.

I New Zealand falt dollaren (kiwi) med 1 prosent etter at sentralbanksjefen tenkte høyt rundt det å la sentralbanken direkte finansiere regjeringens gjeldsopptak. I praksis er det kanskje ikke så stor forskjell på det og at sentralbanken kjøper statsgjeld i annenhåndsmarkedet.  Men prinsipielt er forskjellen stor og kan utløse frykt for inflasjon.

Mange resultater fra amerikanske selskaper 

I aksjemarkedene falt amerikanske S&P 500 med 1,8 prosent, mens europeiske markeder hadde en liten oppgang.  I Asia i dag har japanske Nikkei 225 falt med 2,1 prosent og kinesiske CSI 300 er ned med 2,2 prosent. Futures på S&P 500 peker mot videre nedgang i dag.

Denne uken kommer det mange resultater fra amerikanske selskaper og det kan komme varsler om utsiktene om hvordan koronatiltakene kan slå ut i fremtidig inntjening.

10-års amerikanske statsrenter har trukket ned rundt 3 basispunkter siden i går morges. Den negative stemningen har blitt forsterket av meldingene om at helsetilstanden til Nord-Koreas leder Kim Jong Un skal være kritisk etter en hjerteoperasjon i forrige uke.

Tydelig rammet av regjeringens tiltak 

Norsk økonomi er tydelig rammet av regjeringens tiltak for å slå ned koronaviruset. Før påske la regjeringens ekspertutvalg fram en rapport som viste at fastlands-BNP antakelig hadde falt med 15 prosent gjennom mars måned. Tallene bygde i vesentlig grad på NAVs tall for permitteringer og antall ledige, men også noe annen informasjon.

Det er imidlertid lite ordinær statistikk så langt som dekker mars måned. Det var derfor interessant informasjon å finne i fredagens undersøkelse som Norsk Industri hadde gjort blant sine medlemsbedrifter. Den viser at om lag en tredjedel av bedriftene som svarte, hadde uendret eller økt omsetning sammenliknet med fjoråret selv etter en drøy måned med koronaproblemer. Blant disse bedriftene finner vi bedrifter innen legemiddelindustri og leverandører til oppdrettsnæringen.

«Kontantstøtte» 

To tredjedeler av bedriftene rapporterte imidlertid om redusert omsetning. Halvparten av disse har hatt en nedgang på mindre enn 25 prosent, mens bare 7 prosent har hatt et omsetningsfall på mer enn tre fjerdedeler. Blant de med størst nedgang er bedrifter som leverer til forbrukerne. Av alle de spurte bedriftene var det omtrent to tredjedeler som hadde hatt en omsetningsnedgang på mindre enn 25 prosent.

For å kunne få «kontantstøtte» fra staten er det et krav om et omsetningsfall på minst 20 prosent i mars og 30 prosent for hver av månedene april og mai. Norsk Industri konkluderer med at det er relativt få industribedrifter som vil søke om slik støtte for mars, men noen flere for månedene etter.

54 prosent av de spurte bedriftene har gjennomført permitteringer, men av disse er det 40 prosent som har permittert mindre enn en fjerdedel av arbeidsstokken. Undersøkelsen bekrefter at reduksjonen i arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering har vært viktig. Kun fire prosent har gjennomført oppsigelser den siste måneden, men 18 prosent av bedriftene har oppsigelsesplaner. Det er en tydelig oppgang siden forrige undersøkelsen fra Norsk Industri.