Oljeprisen steg etter produksjonskutt

Saudi-Arabia og flere andre land vedtok også å videreføre tidligere kutt i produksjonskvotene ut 2024. Disse kuttene reflekterer svekket produksjonskapasitet for mange av OPEC+-landene. Oljeprisen åpnet markant opp i natt, men falt siden tilbake og videreførte så den oppadgående trenden fra fredag. Brent handles rundt 77 USD/fat i dag tidlig. Det er stor usikkerhet om de frivillige kuttene vil bli avsluttet eller forsterket, og om Russlands vilje til å begrense produksjonen i tråd med planene. Saudi-Arabias kutt kan oppfattes som et signal om at landet vil ha opp oljeprisen. Om prisen holder seg på 70-tallet i juli, er det sannsynlig at kuttet forlenges i august og eventuelt videre. Slik vi ser det, er det utsikter til knapphet på olje i andre halvår og kuttene i produksjonen vil forsterke en slik underbalanse. Dermed kan oljeprisen stige vesentlig i andre halvår i år.

De amerikanske arbeidsmarkedstallene for mai som ble lagt fram fredag, overrasket med en ganske solid vekst i sysselsettingen. Sysselsettingen utenom jordbruk økte med 339.000 fra april, samtidig som sysselsettingen de to foregående månedene ble revidert opp med til sammen 93.000. Gjennomsnittlig økning de fem første månedene i år er dermed på 314.000 personer. Sysselsettingen var på den svake siden i industrien, men det var en solid vekst i mange andre næringer.

Selv om sysselsettingstallene var høye, steg likevel ledigheten, fra 3,4 prosent i april til 3,7 prosent i mai. Det var ventet en oppgang til 3,5 prosent. Det er sjeldent at ledigheten stiger så mye på en måned utenom i tider med økonomiske tilbakeslag. Dette kan bidra til at noen medlemmer i den pengepolitiske komiteen i USA vil avvente litt med å heve renten videre. Dessuten avtok årstakten i lønnsveksten et knepp til 4,3 prosent. Normalt gir de registrerte sysselsatte et bedre bilde på sysselsettingen enn det som følger av husholdningsundersøkelsen og som danner grunnlaget for ledighetsprosenten. Vi tror derfor at oppgangen i sysselsettingen veier tyngst for Fed, og holder derfor fortsatt en knapp på at det kommer en renteøkning til i juni.

Den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 steg med stusslige 0,2 prosent i mai. Det var likevel bedre enn den norske indeksen som falt med 2,3 prosent og den europeiske Stoxx 600 som falt med 3,2 prosent i mai. Starten på juni har imidlertid vært lovende. For de to første dagene i juni har S&P 500 steget med 2,5 prosent mens de to nevnte europeiske indeksene har steget med 2,3 prosent. 

I valutamarkedene svekket kronen seg i mai, med 0,6 prosent mot euro og med 4,7 prosent mot dollar. Siden årsskiftet har kronen svekket seg med henholdsvis 12,4 prosent og 11,6 prosent mot euro og dollar. I løpet av fredagen styrket imidlertid kronen seg noe mot begge de to store valutaene.

Tiårs amerikansk statsrente steg med 8 basispunkter på fredag, etter å ha falt noe dagen før. I mai steg derimot renten med 20bp, men var likevel 19bp lavere fredag enn ved inngangen til året.

Det er særlig to «makroforhold» som har påvirket markedene de siste dagene. Vedtaket i USA om å heve gjeldstaket bidro til å fjerne noe usikkerhet og ga positive impulser til både aksje- og obligasjonsmarkedene. De solide arbeidsmarkedstallene på fredag tyder på at en resesjon i USA fortsatt ligger et stykke fram i tid, men tallene ga likevel ikke grunnlag for å tro på en høyere rentetopp. Dermed ble risikoviljen litt styrket, med oppgang for aksjer, lange renter og norske kroner. Oppgangen i oljeprisen kan ha gitt litt ekstra bidrag til kronestyrking på morgenkvisten.

I dag legger Eiendom Norge fram tall for bruktboligprisene i mai. Vi venter en oppgang i prisene på 0,4 prosent, justert for normale sesongvariasjoner. Det kommer etter en oppgang på 0,7 prosent i april. Prisene for omsatte OBOS-leiligheter falt i mai, og kan være en pekepinn på at markedet har vært litt svakere. Norges Bank ventet fall i prisene både i april og mai. Med en videre oppgang i mai vil også boligmarkedet understøtte en vedre oppgang i rentene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.