Oljeprisen stiger kraftig etter angrep mot Iran

Oljeprisen stiger kraftig etter USA og Israels luftangrep mot Iran, der Irans øverste leder, Ali Khamenei, og en rekke andre iranske ledere, ble drept, samt Irans motangrep i regionen. Hormuzstredet, der en betydelig andel av global olje og flytende naturgass passerer, er nå ifølge iranske myndigheter utrygt og stengt (selv om noen skip skal ha passert gjennom) og brent-prisen er opp rundt 5 dollar per fat, det vil si drøye 6 prosent, siden fredag til rundt 77 dollar per fat (etter en liten tur over 80 dollar per fat ved åpning). Brent er opp fra om lag 60 dollar per fat ved inngangen til året da uroen rundt Iran blusset opp. Oljekartellet OPEC+ ble i går enige om å øke sin oljeproduksjon for å motvirke noe av effektene på oljetilbud og pris. 

Frykt for en eskalering og storkrig i regionen preger også andre markedspriser i dag. Aksjeindeksene faller i Asia med en nedgang på 1,4 prosent for Hang Seng i Hong Kong og 1,6 prosent for japanske Nikkei. Fremtidskontrakter peker mot fall på børsene i dag også i USA og Europa. Gullprisen har dessuten fått seg et nytt løft og er opp rundt 1,5 prosent siden åpning i dag. Europeiske gasspriser (TTF) ligger rundt 32 euro per megawattime og har så langt vært lite påvirket, selv om man med allerede lave gasslagre i Europa er sårbare for bortfall av flytende naturgass.

Markedsreaksjonene så langt er godt i tråd med det man skulle forvente i en situasjon med mye risiko. Denne usikkerheten vil sannsynligvis vedvare den nærmeste tiden. Det er mange åpne spørsmål knyttet til hvor lenge angrepene vil vedvare, om dette utvikler seg til en såkalt storkrig i Midtøsten og hvor lenge Hormuzstredet kan holdes stengt av iranske myndigheter. Sistnevnte vil antagelig bli viktig for hvor store og varige bevegelser vi vil se i oljeprisen og om dette vil gi en ny oppgang i inflasjon og renter. Antagelig vil en situasjon med vedvarende høye olje- og gasspriser også gi negative effekter på global vekst, der noen land vil treffes hardere enn andre og for eksempel store deler av eurosonen er sårbare. Derfor vil også eventuelle effekter på sentralbankrenter kunne variere mellom ulike regioner. Per nå er det altfor tidlig å gi bastante konklusjoner på dette, men det er uansett rimelig å forvente et fortsatt svakt risikosentiment i dagene fremover.

Nøkkeltallene kommer i skyggen av krigen, men vi får endelige innkjøpssjefsindekser for industrien fra eurosonen for februar i dag. Konsensus venter en indeks på 50,8 i tråd med det foreløpige estimatet og opp fra 49,5 i januar. 

Vi får også ISM for industrien i USA. Her venter både vi og konsensus en liten nedgang fra januar til februar. Vi anslår 52,0, mens konsensus forventer 51,8 (ned fra 52,6 i januar). Vi tror ikke dette vil gi store utslag i markedsforventningene til Fed den nærmeste tiden, mens hvis indeksen for tjenester (som kommer onsdag) holder seg høy og ikke minst dersom arbeidsmarkedet fortsetter å vise styrke med en videre nedgang i ledighetsraten i februar (publiseres på fredag), vil det underbygge vårt syn om at det ikke er nødvendig med snarlige rentekutt fra Fed (som nå har en styringsrente i intervallet 3,50 til 3,75 prosent). 

Senere i uken kommer det også inflasjonstall fra både Sverige og eurosonen, samt innkjøpssjefindekser fra Kina. I Kina vil også den årlige nasjonale folkekongressen gi mer informasjon om myndighetenes vekstmål og prioriteringer i 2026. Les gjerne mer i rapporten Week Ahead.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.