Lagerslipp, men oljeprisen stiger likevel

I takt med at lagrene fylles, stenges stadig mer av produksjonen ned. Noe av oljen som vanligvis passerer Hormuzstredet, kan finne sin vei gjennom rørledninger, men vår oljeanalytiker anslår at om lag 11 millioner fat olje per dag og 4 millioner fat oljeprodukter per dag er tapt med stengningen av stredet. For å bote på dette annonserte IEA i går at OECD-landene vil slippe om lag 400 millioner fat olje fra sine strategiske lagre. Hvor raskt denne oljen når markedet er sentralt. Tidligere har vi ikke sett større slipp en 1,8 millioner fat per dag, selv om USA alene mener man kan slippe over 4 millioner fat per dag. Uansett, tempoet vil ikke være tilstrekkelig for å gjøre opp for bortfallet. Tiltaket virker imidlertid ikke til å ha hatt noen dempende effekt på oljeprisen. Den har nemlig krabbet gradvis oppover gjennom gårsdagen, før den gjorde et hopp over 100 dollar fatet etter at to oljetankere ble truffet utenfor Irak og Oman evakuerte sin viktigste eksporthavn (som ligger utenfor Hormuz). 

Aksjemarkedsfall og renteoppgang begrenser oljeprisoppgangens virkning på kronekursen. Kronen har styrket seg i takt med høyere oljepris, og den importveide kronekursen (I-44) er om lag 1 prosent sterkere siden slutten av februar. Sett i lys av at oljeprisen har steget 25 prosent og gassprisene i Europa om lag 50 prosent i samme periode, kan imidlertid bevegelsen sies å være beskjeden, noe vi forståelig nok har fått en del spørsmål om. Vi publiserte et notat i slutten av forrige uke, der vi argumenterer med at hvor sterk sammenhengen mellom kronekurs og olje-/gasspriser er, avhenger av hva som skjer med utviklingen i aksjer og obligasjoner. I forrige uke så vi både aksjemarkedsfall og oppgang i lange renter. Begge deler gir norske kapitalforvaltere behov for å redusere sine valutasikringer, fordi verdien på det som sikres faller. Det gjør man ved å selge kroner, og kjøpe valuta. Våre tall tyder på at dette var en viktig faktor forrige uke, og vi må legge til grunn at hvor stor påvirkning olje- og gasspriser får på kronekursene fremover vil avhenge av hvordan resten av markedet påvirkes av utviklingen. 

Kjerneinflasjonen (KPI) i USA steg 0.2 prosent fra januar til februar, i tråd med forventningene. Dermed er årstakten uendret på 2,5 prosent, og selv om vareprisene har falt under målet på 2 prosent, er veksten i tjenesteprisene fortsatt nær 3 prosent. Dessuten, Feds foretrukne mål på prisvekst, PCE, viser en samlet kjerneinflasjon nær 3 prosent. Amerikanske renter steg gjennom dagen i går, hjulpet av økte bekymringer for bærekraften i statsfinansene. 

Råvareprissjokket har satt spor i markedets forventninger til sentralbankene. Vi tror likevel ECB vil innta en avventende holdning neste torsdag. I slutten av februar priset markedene inn om lag 50 prosent sannsynlighet for et rentekutt i løpet av året. I kjølvannet av oppgangen i råvareprisene, prises det nå to uker senere inn om lag halvannen renteheving i samme periode (34 basispunkter). I taler den siste tiden har imidlertid flere ECB-representanter, inkludert sentralbanksjef Lagarde og sjeføkonom Lane, tatt til orde for en varsom tilnærming til økt volatilitet og økt usikkerhet, og at ECB ikke vil forhaste seg. Tallene så langt har vært godt i tråd med ECBs tidligere anslag, og vi tror derfor ECB neste torsdag vil gjenta budskapet om at pengepolitikken ikke er forutbestemt, men data-avhengig og evaluert løpende fra møte til møte. I tråd med Lagardes kommentarer, vil man nok inkludere scenario-analyser for å gi et inntrykk av handlingsmønsteret om oppgangen i råvarepriser skulle vedvare. Les gjerne mer i Jeanettes ECB Preview.