Morgenrapport:
Oljeprisen fortsatte ned i går. Lange renter falt, spesielt amerikanske. Dollaren styrker seg. Markedene reagerte blandet.
Oljeprisen fortsatte nedover i går og er nå tilbake på nivåene før krigen mellom Iran og USA/Israel brøt ut i slutten av februar. Prisen på nordsjøolje med en måneds levering er nå 72,4 dollar per fat. Signaler om fortsatt fremgang i forhandlingene mellom USA og Iran, skipstrafikk i Hormuzstredet som tar seg opp og økt tilbud fra Iran, som har fått en 60 dagers lisens fra USA til å selge olje på verdensmarkedet, trekkes frem som forklaringer på prisfallet.
Også rentene var ned i går med et fall på 9 basispunkter for amerikansk tiårs statsrente til 4,41 prosent. Nedgangen i Europa var litt mindre med en nedgang på 4-5 basispunkter. Tysk og norsk tiårsrente ligger i øyeblikket rundt 2,87 prosent og 4,25 prosent.
Dollaren fortsatte å styrke seg i går og EURUSD er nå 1,1371, det laveste nivået siden i mai i fjor. Den norske kronen svekket seg videre og EURNOK og USDNOK er opp rundt 0,4 prosent siden i går, nå rundt 11,20 og 9,85.
S&P 500 falt 0,1 prosent, mens Nasdaq var ned 0,4 prosent og Dow Jones steg 0,4 prosent. Oljetunge Oslo børs var ned 0,9 prosent, mens Stockholmsbørsen steg 0,2 prosent. Europeiske Stoxx 600 steg 0,1 prosent. Nikkei er imidlertid opp 4 prosent i dag og fremtidskontrakter for de amerikanske børsene peker mot oppgang, særlig for teknologitunge Nasdaq.
Den tyske Ifo-indeksen tok seg litt opp i juni, andre måned på rad med oppgang. Forventningene fremover er fortsatt på et lavt nivå, men også denne indeksen steg litt i juni. Innkjøpssjefindeksen (PMI) for eurosonen, som ble publisert tidligere i uken, tok seg også litt opp i juni, etter nedgang de tre foregående månedene. Selv om PMIen også er på et svakt nivå (49,5, som fortsatt indikerer nedgang i aktiviteten), peker både den og Ifo-indeksen mot at nedgangen som følge av energiprissjokket er i ferd med å bunne ut og at aktiviteten antagelig vil ta seg opp igjen allerede i tredje kvartal. BNP-veksten i andre kvartal ligger imidlertid an til å bli svak, både for Tyskland og eurosonen som helhet. Sentralbanken virker å være enda mer opptatt av inflasjonsrisikoen i øyeblikket og vi tror ESB vil heve renten videre til 2,5 prosent i september. PMI-indeksene for innsats og utsalgspriser kan imidlertid ha vært en liten lettelse for ESB, der disse underindeksene avtok noe i juni, etter kraftig oppgang i månedene før.
I dag publiseres Feds foretrukne inflasjonsindikator; PCE-inflasjonen, samt tall for privat forbruk og inntekter. Vi og konsensus forventer en oppgang både i totalinflasjonen og kjerneinflasjonen i mai, til henholdsvis 4,1 prosent og 3,4 prosent. Kjerneinflasjonen har vært på en stigende trend de siste månedene og rentemarkedet priser i økende grad inn hevinger fra den amerikanske sentralbanken fremover. Nå prises det hele 20 basispunkter for en heving allerede på møtet i september. Hvis vi får et tall i tråd med, eller på oppsiden av, forventningene, kan det bygge opp under dette synet.
Risikoen for en renteheving har utvilsomt økt, men vi holder på vår prognose om uendret rente fra Fed i år. Den midlertidige fredsavtalen mellom Iran og USA og nedgangen i energiprisene den siste tiden kan bety at inflasjonen vil avta raskere enn Fed frykter. Dessuten er det verdt å ha med seg at styringsrenten, som nå ligger i intervallet 3,5-3,75 prosent, allerede oppfattes som restriktiv av de fleste medlemmene i Feds rentekomite.