Oljeprisfall, men børsoppgang

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen:

Ved årsskiftet lå Brent-prisen rundt 68 dollar fatet, før den sank ned mot 50 dollar i begynnelsen av mars som følge at koronaviruset svekket etterspørselen etter oljeprodukter. Da Russland og Saudi-Arabia ikke greide å enes om å redusere produksjonen, stupte prisen på kort tid til under 30 dollar fatet.

I de siste dagene har prisen avtatt ytterligere, siden stadig flere land nå stenger ned mye av den økonomiske aktiviteten. Brent har falt nye 2 prosent det siste døgnet og ble handlet under 23 dollar fatet i går. Prisen er dermed på det laveste nivået siden 2002. Det ser ikke ut som om det er utsikter til at priskrigen mellom de store produsentlandene vil bli avblåst med det første. Dermed kan prisen bli liggende lavt en god stund fremover.

Rammer USA særlig hardt

Hva blir så de økonomiske konsekvensene av oljeprisfallet? Produsentlandene rammes åpenbart hardt. Lønnsomheten i de fleste prosjekter er nå borte og investeringer kan bli satt på vent. Det gjelder særlig i USA der skiferprodusentene er avhengig av en betydelig høyere pris for å oppnå positiv inntjening.

Her hjemme vil neppe oljeinvesteringene bli særlig påvirket på kort sikt, men den lave prisen betyr utvilsomt svekket inntjening for produsentselskapene og svake utsikter for leverandørnæringen. På den annen side vil prisfallet bedre kjøpekraften til husholdninger og redusere kostnadene for en del transportvirksomhet.

Dette er åpenbart bra for dem som har fått inntektsbortfall, men betyr likevel mindre enn normalt for den økonomiske aktiviteten på kort sikt, siden store deler av økonomiene nå er stengt ned.   

Oslo Børs opp 3 prosent 

Dager med oljeprisfall har den siste tiden som regel også betydd børsfall. Det var imidlertid ikke tilfelle i går. Her hjemme endte Oslo Børs opp 3 prosent (etter en sterk sluttspurt). De amerikanske børsene gikk opp enda litt mer, mens de europeiske steg 1–2 prosent. Etter den sterke børsoppgangen forrige uke, som ble drevet av (uventet) sterke stimulanser i USA, ser altså ut til at børsene fortsatt rister av seg negative nyheter som at virusspredningen i USA eskalerer ytterligere (nå oppe i 164 500), og at tiltakene ble forlenget ut april. Børsoppgangen må imidlertid ses i lys av at presidentene Trump og Putin har blitt enige om at landene skal ha samtaler med sikte på å stabilisere energiprisene.

De lange statsrentene er lite endret det siste døgnet, i hvert fall for de store økonomiene. Men italienske renter har trukket markert opp.  

Kina overrasker 

Kinesisk (offisielle) PMI-tall for mars ble sluppet i natt. Etter kraftig fall i februar, særlig for tjenesteyting, var det ventet en betydelig bedring i mars både for industri og tjenesteytende næringer. Oppgangen ble imidlertid enda sterkere, og både industri (52,0) og tjenesteyting (52,3) overrasket dermed klart på oppsiden.

Indeksene kan tyde på at kinesisk økonomi er på vei til å ta seg opp igjen, men må ses på bakgrunn av at aktiviteten var svært lav forrige måned. (Et nivå over 50 betyr oppgang, men fra et lavt nivå). Det er grunn til å tro at oppgangen vil bli gradvis. Den kinesiske børsen er bare så vidt i pluss i dag, og ser ikke til å ha lagt noe særlig vekt på tallene.

Falt mindre enn ventet i eurosonen 

Fra eurosonen kom i går den økonomiske tillitsindeksen (ESI) for mars. Totalindeksen falt mindre enn ventet, fra 103,4 til 94,5. Dette kan synes om en liten nedgang i lys av det kraftige fallet for PMI-indeksene som kom forrige uke. Grunnen er nok at denne undersøkelsen i stor grad ble tatt opp før de kraftige restriksjonene ble innført. Delindeksen for tjenesteyting falt klart mest (i overkant av 13 poeng), noe som man skulle vente ut fra tiltakene, mens indeksen for detaljhandel avtok med drøye 8 poeng.

Forbrukertilliten og industriindikatoren falt moderat, mens de negative utslagene var minst for bygg og anlegg. Det er grunn til å vente forverring i april, da nedstengningen vil slå fullt ut i aktiviteten. I dag slippes tysk arbeidsledighet for mars, og det er ventet en oppgang på 20 000 personer. Det er for øvrig oppsiktsvekkende at Tyskland har 67 000 smittede, men kun 645 døde.  

Eneste nøkkeltallet av betydning

Salget av brukte boliger (som ikke er helt avklart, men «pending») i februar var det eneste amerikanske nøkkeltallet av betydning i går. Det var ventet et lite fall i februar, men utfallet ble likevel en oppgang på 2,4 prosent. Boligmarkedet vil kunne bli betydelig rammet av nedstengningen, men utslagene kommer ikke før vi ser marstallene.

I dag kommer forbrukertilliten fra Conference Board i mars. Etter et ganske markert fall i den tilsvarende indikatoren fra Michigan-universitetet forrige uke, er det ventet en ganske markert nedgang, fra 130,7 til 115,0. Forbrukertilliten påvirkes normalt mye av utviklingen i arbeidsmarkedet, og som er dramatisk forverret i det siste.