Oljeprisfall har preget markedene

Oljeprisen har seget videre nedover og den første kontrakten noteres i dag tidlig til 87,15 USD/fat. Samtaler mellom Iran og Oman om en trygg vei forbi Hormuzstredet kan ha tynget prisen. Lavere oljepris fører normalt til lavere kurser for energiaksjer, men oppgang for mange andre aksjer. I går startet amerikanske børser opp, men oppgangen fislet ut ganske raskt og S&P 500 endte omtrent uendret fra fredag. I tillegg til energiaksjer, ble det en svak utvikling for teknologiaksjer. Meldinger om kinesiske fremskritt i produksjon av databrikker kan ha bidratt til nedgangen. I alle fall endte Nasdaq ned med 0,2 prosent. 

Oslo Børs er mer oljeprissensitiv og hovedindeksen endte ned med 0,8 prosent. Den svenske børsen var imidlertid opp 0,6 prosent og de fleste store europeiske børsene kunne også notere grønne tall. I dag har derimot den japanske børsen falt markert, og også kinesiske CSI 300 er ned. 

I valutamarkedene har kronen svekket seg litt mot euro og dollar over det siste døgnet, der EURNOK har steget med 0,2 prosent og USDNOK 0.6 prosent. EURNOK er dermed igjen så vidt over 11. Den svenske kronen har hatt en ganske lik utvikling, men avrundinger gjør at norske kroner har svekket seg med 0,1 prosent mot svenske siden i går morges. 

Oljeprisnedgangen bidro nok også til å dempe inflasjonsforventninger og lange statsrenter trakk i går ned 3–5 basispunkter. 

Onsdag er det rentemøte i Fed. Av 101 analytikere som Bloomberg har spurt, er det kun en som venter økning til 4,00 prosent. Alle de andre venter at renten holdes uendret. Det gir et inntrykk av at usikkerheten om beslutningen denne gangen er svært liten. Prisingen i markedene gir et litt annet bilde. OIS-markedet priser inn en sjanse på oppunder 40 prosent for en renteoppgang, og dette markedet har fullt ut priset inn en renteøkning innen utgangen av september. 

Vi venter at Fed holder enten uendret i lang tid fremover. Riktig nok er høy inflasjon et argument for renteoppgang, men i Fed er det en diskusjon om hvor lenge inflasjonen vil holde seg høy. Dersom produktivitetsveksten tar seg opp, kan det bidra til å dempe inflasjonen fremover. Etter onsdagens møte kan vi imidlertid ikke regne med at Fed vil si særlig mye om renteutsiktene. Warsh ønsker å begrense slik informasjon fra Fed, blant annet for at markedene i større grad på egen hånd skal danne seg forventninger. Da kan markedene igjen bli en viktig kilde til informasjon for Fed.

I Norge falt forventningene til rentehevning etter at inflasjonstallene for juni ble lavere enn ventet. Siden da har markedene priset inn omtrent 50 prosent sjanse for at renten blir hevet på møtet i august, men at renten i alle fall er hevet til 4,50 prosent etter septembermøtet. Deretter er markedene usikre på om det blir ytterligere økninger, og priser nå inn om lag 40 prosent sjanse for en heving til, dog kanskje ikke før i mars neste år. Inflasjonstallet mandag 10. august kan få store utslag for prisingen av rentebeslutningen som kommer torsdag samme uke.