Lesetid
6 min lesetid
Publisert
16. okt. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 16. oktober:
Oljeprishopp før Gaza-invasjon
Det er sjeldent oljeprisen stiger så mye på en dag.
På fredag hoppet oljeprisen Brent opp med rundt 5 dollar fatet, og holder seg over 90 dollar i morgentimene. Det er sjeldent oljeprisen stiger så mye på en dag. Samtidig steg gullprisen, dollaren styrket seg, mens lange renter (renter på amerikanske statsobligasjoner mer 10 års løpetid) trakk ned med nærmere 10 bps i løpet av fredagen, før de steg igjen noe til 4,65 % i skrivende stund. VIX indeksen steg markant, mens det ble børsnedgang: S&P 500 endte ned 0,5 % mens Stoxx 600 falt 1,0 %. Det er ikke lett å se hva som skulle bidra til et slikt markant oppgang i oljeprisen og fall i risiko-appetitten. Riktignok hadde USA strammet noe mer inn på sanksjonene mot de russiske oljefatene på fredag, men ellers var det lite som skulle tydet på et slikt hopp opp for oljeprisene.
En forklaring er usikkerhet knyttet til Israels bakkeinvasjon av Gaza som skulle i gang over helgen. Mens forberedelsene fremdeles pågår, har både Iran og USA uttalt seg. Iran har advart Israel via FN-kanaler om at de vil komme til å gripe inn hvis den israelske militæroperasjonen mot Gaza fortsetter. På sin side har USA parkert enda et gigantisk hangarskip langs den Israelske kysten, mens amerikanske diplomatene har dialog med Iran. At ingen parter er tjent med en eskalering som involverer flere av de arabiske landene i krigen, bør være det beroligende argumentet for at krigen i Gaza vil forbli mellom Hamas og Israel. Men økende/avtakende frykt for ytterligere eskalering vil nok flytte på det geopolitiske risikopåslaget for oljeprisene i tiden fremover.
Høyere enn ventet svensk inflasjon legger press på Riksbanken. Kjerneinflasjonen, målt ved KPIF utenom energi, viste en årlig prisoppgang på 6.9 %. Det var mer enn både det Riksbanken og en rekke analytikere ventet på forkant. Prisoppgangen var dessuten nokså bredt blant mange varegrupper. Dermed kan det være duket for at Riksbanken skal heve styringsrentene nok en gang ved rentemøtet i november, men her blir nok neste måneds nøkkeltall for inflasjonen i oktober helt avgjørende for Riksbanken. Les mer i Oddmunds kommentar her.
ECBs Lagarde talte på fredag, og trakk da fram behovet for å holde renten høy lenger. Særlig la hun vekt på den gjenstridige kjerneinflasjonen og den høye lønnsveksten i eurosonen. Oppgang i minstelønnen og inflasjonskompensasjon er med på å holde lønnsveksten oppe. Selv om inflasjonspresset avtar, er jobben altså ikke ferdig. Dette er samme budskap som Lagarde har ført tidligere.
Philadelphia Fed-sjef Harker, stemmeberettiget medlem av Feds rentekomité, har fra talerstolen tatt til orde for at rentetoppen trolig er nådd i USA. Harker trekker fram at prispresset fortsetter å avta, og med den informasjonen som er tilgjengelig nå, vil han tale for at dagens høye rentenivå bør opprettholdes. Harker legger vekt på at det vil ta tid før effektene av de høye rentene blir mer synlige.
Kinesiske handelstall ble bedre enn ventet, kjerneinflasjonen holdt seg stabilt i underkant av 1 %, og i september ble det en liten oppgang i kredittveksten. Fredagens nøkkeltall fra Kina var dermed med på å forsterke inntrykket på at deler av kinesisk økonomi ser ut til å holde seg, til tross den pågående boligkrisen. Handelsoverskuddet målt i dollar holdt seg høyt, med videre fall i importverdiene i september og et mindre enn ventet fall i eksportverdier. At kredittveksten svakt tok seg opp, riktignok fremdeles på nokså lave nivåer, er ytterligere tegn på at ting ikke er blitt verre. På forkant av onsdagens nøkkeltall med kinesisk BNP for 3. kvartal, er det nå ventet at farten i kinesisk økonomi faktisk vil ta seg opp, med en annualisert kvartalsvis vekst som stiger fra labre 3.2 % i 2. kvartal til rundt 4.4 %. For verdens andre største økonomi, er dette likevel noe lavere vekst enn trend, og dermed ventes det ytterligere støttetiltak.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
På tross av innledende Q3-rapporter som kom inn over forventningene og en energisektor som ble løftet av oljeprisen la uroen for den videre utviklingen i Midtøsten kombinert med en fortsettelse av torsdagens renteoppgang fredag en demper på det amerikanske aksjemarkedet. Dow endte riktignok opp 0.1 %, men S&P500 og Nasdaq hadde ved stengetid falt tilbake med henholdsvis 0.5 % og 1.2 %. Samtidig steg også aktivitetsnivået og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 90-99% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp med 15.8 % til 19.3 punkter. Futures på S&P500 indikerer i morgentimene en oppgang på 0.2 % for det amerikanske markedet ved åpning i ettermiddag. Renten på tiårige US statsobligasjoner ligger føråpning i Europa på 4.65 %, hvilket er 1 basispunkt over nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen.
Utviklingen i USA ser så langt i dag også ut til å ha redusert entusiasmen blant investorene i de asiatiske markedene. Bekymringer for videre eskalering i Midtøsten, oljeprisutvikling, strammere amerikanske restriksjoner på teknologieksport til Kina, en vaklende kinesisk eiendomssektor og japanske industriproduksjonstall som viser en svakere utvikling for august enn ventet gjør at Nikkei-indeksen kort før stengetid ser ut til å starte uken med en nedgang på 2 %. På tross av at sentralbanken tidligere i dag annonserte ytterligere tiltak for å øke likviditeten har de viktigste kinesiske indeksene samtidig innledet uken med en nedgang på inntil 0.7 %. Det kommer begrenset med makrotall som vil kunne påvirke aksjemarkedene utover dagen, selv om investorenes varierende vektlegging av målingen av industriaktiviteten i New York-regionen innebærer at denne alltid utgjør en usikkerhetsfaktor. I utgangspunktet ser tirsdagens amerikanske oppdatering av detaljhandelstallene for september og onsdagens pakke med blant BNP-veksttall for Q3 fra Kina ut til å bli de viktigste nøkkeltallene fra makrosiden denne uken. Etter stengetid i USA på fredag sendte Pfizer ut en oppdatert guiding. Reduserte utsikter for året sendte aksjen ned med nesten 4 % i handel etter børs og dette vil dermed kunne tynge åpningen i USA i ettermiddag.
Tro, tvil og håp når det gjelder de globale etterspørselsutsiktene ser i forbindelse med de kortsiktige svingningene i oljeprisene de siste dagene ut til å ha veket helt plass for et større fokus på risikoen knyttet til tilbudssiden. Gitt den geopolitiske situasjonen er bekymringene for en stabil leveringssikkerhet betydelig og dette har i morgentimene løftet Brent- og WTI-prisene til henholdsvis USD 90.91 pr. fat og USD 87.69 pr. fat. Brent er dermed opp USD 1.94 pr. fat siden fredag ettermiddag, mens WTI i samme tidsrom er opp med USD 1.91 pr. fat.
Rapporteringen av Q3-tall innledes for alvor også i det norske markedet denne uken og blant de første selskapene som skal i ilden er Nordic Semiconductor. Selskapet legger fram tall i morgen tidlig. Kursen stengte fredag på NOK 116.20 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 140 pr. aksje. Anbefalingen er imidlertid basert på våre langsiktige forventninger for selskapet og vi er mer avventende i forhold til morgendagens oppdatering. Nå i første omgang venter vi at selskapet vil rapportere en omsetning for Q3 på USD 138 mill. og en EBITDA på USD 15 mill. Det betyr at vi ligger under konsensusforventninger i markedet på henholdsvis USD 154 mill. og USD 21 mill. Kursreaksjonen i morgen vil i tillegg kunne påvirkes av hva ledelsen kan formidle av innsikt i hvor langt kundenes prosesser med å jobbe seg gjennom tidligere oppbygde varelagre har kommet. Vår kjøpsanbefaling er basert på at kundenes beholdninger på mellomlang sikt vil være nede igjen på et normalisert nivå og veksten for selskapet, basert på markedsandeler og underliggende globale teknologidrivere, dermed tar seg opp igjen. Slik vi vurderer situasjonen gjelder usikkerheten i hovedsak når i løpet av de neste 2–4 kvartalene dette vil skje, og i mindre grad om dette vil skje.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.