DNB Markets morgenrapport 3. februar:

Omikron var et tilbakeslag for arbeidsmarkedet i USA

Den voldsomme omikronbølgen har hatt en større innvirkning på sysselsettingen enn det som fra før lå inne i konsensusanslagene.

USA: Den voldsomme omikronbølgen har nok hatt en større innvirkning på sysselsettingen enn det som fra før lå inne i konsensusanslagene. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 03. feb. 2022
Artikkelen er flere år gammel

ADP-tallene, som måler sysselsettingen utenom jordbruket i privat sektor, falt med 301 tusen i januar, mens det fra før var ventet en oppgang på 180 tusen. En stor del av nedgangen var innenfor reiseliv og utelivssektorene, men andre sektorer hadde også færre sysselsatte enn måneden før. ADP-statistikken skiller seg fra den mer omfattende månedsrapporten om arbeidsmarkedet, men dette lover nokså ille for fredagens arbeidsmarkedsrapport. I tillegg vil sykefravær og fravær som følge av karantene også trekke ned sysselsettingen. Knut har nå justert ned sitt anslag for «non-farm payrolls» (til minus 300 tusen), og justert opp anslaget for ledigheten (til 3,9 prosent). Spørsmålet er om et slikt svakt arbeidsmarkedsutvikling i januar måned, vil endre utsiktene for sentralbanken, som er godt i gang med å stramme inn pengepolitikken. Dersom man tror at Omikron-bølgen er/var et midlertidig tilbakeslag, der smittetoppen kanskje allerede er nådd i USA, og de utsatte sektorene kan skrus på igjen, litt som en av-og-på bryter, så er det lite som tilsier det.  

Inflasjonen ble høyere enn forventet i eurosonen. Totalinflasjonen steg videre til 5,3 prosent, mens kjerneinflasjonen, trakk seg tilbake fra 2,6 prosent i desember til 2,3 prosent i januar. En del av nedgangen i årlig prisvekst skyldes base-effekter (f.eks. at midlertidige tyske moms-kutt ble faset ut årsskiftet 2020-21). Det viktige er at den sekvensielle m/m prisveksten akselererte og endte opp høyere enn ventet. Dermed overstiger prisveksten igjen inflasjonsmålet til ESB. Også den europeiske sentralbanken skal stramme inn den svært støttende pengepolitikken etter hvert, selv om den økonomiske innhentingen ligger etter den i USA. Vi tror at ESB vil kunne heve rentene allerede i 2022 – noe som Lagarde selv omtalte som «very unlikely» i desember. Markedsprisingen har også beveget seg i den retningen, med en heving priset inn i desember, så pressekonferansen og signalene fra Lagarde vil bli interessant å følge fra dagens sentralbankmøte. 

Bank of England har enda mer presserende bilde å forholde seg, med kjerneinflasjon på hele 4,2 prosent i desember. Med et solid arbeidsmarked, gjenåpning etter omikron, og god fart i økonomien, tror vi – og markedet – tror at Bank of England vil fortsette med å heve renten i dag, denne gangen med en kvarting. For å dempe prisveksten, vil også det bli aktuelt for Bank of England å redusere balansen sin fremover. Les gjerne Knut sin forhåndsomtale her.

Om nyhetsbildet omkring Ukraina og Russland gir uttrykk for høy og stadig økende politisk spenning, så er det enda rimelig lite å spore av dette i de europeiske gassprisene. Spotprisen på gass (NBP Dayahead) er fortsatt høy, tilsvarende ~135 dollar per fat oljeekv., men nivåene har altså ikke steget den siste tiden, og er fortsatt 60 prosent lavere enn toppen i desember. Selv om fremtidsprisene for 2022 og særlig 2023 også er høye, så er det per nå ikke priset inn stor sannsynlighet for at Russland, som står for ca. 35 prosent av gassleveransene inn til Europa, skal plutselig slutte med det. Likevel er det veldig viktig å tegne opp hva konflikten kan bety for europeisk gassforsyningssikkerhet, og Oxford Institute for Energy Studies har gjort nettopp dette i gårsdagens veldig gode rapport og tilhørende podkast. Det er veldig gode grunner for at Gazprom ikke vil frafalle sine langsiktige gassleveranseforpliktelser, og videre også gode grunner for at Europa ikke finner det så gunstig å sanksjonere bort gassimporten. Men om diplomati ikke lykkes, kan ytterligere eskalering i konflikten, med nye sanksjoner eller skade på infrastrukturen i transittlandet Ukraina, føre til at gassprisene i Europa får en ny topp og at de holder seg høyere også gjennom 2022-23.

Risikoviljen har hentet seg inn videre i går. Aksjeindeksene steg i USA, og Europa fulgte også med oppover. S&P 500 er nå tilbake der den var uken før Fed-møtet, men er likevel ned litt over 4 prosent fra toppen i desember. Kvartalsrapporteringen er godt i gang, og etter at Meta leverte svakere resultater og varslet lavere inntjening enn forventet, falt aksjen betraktelig i etterhandelen. En rekke andre lignende selskap som Spotify, Twitter og Snapchat falt også, og futures viser nå en nedgang i dag.  Den amerikanske tiåringen og toåringen falt begge litt, med rundt 3 bps gjennom gårsdagen. Kronen svingte litt, med EURNOK rett i underkant av 10.  Oljeprisen reagerte ikke så mye på at OPEC+, som forventet, holder seg til planen sin om å skalere tilbake kuttene sine, og Brent M1 holdt seg også rett under 90 dollar fatet.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Januartall som viste fallende sysselsetting i privat sektor var ikke det investorene hadde forventet i går og oppdateringen sendte det amerikanske aksjemarkedet ned etter åpning. Etter hvert bidro imidlertid både tolkningen av tallene som et midlertidig utslag av pandemien og ikke minst selskapsrapportene fra blant annet Alphabet til å trekke indeksene over i positivt terreng. Dow endte opp 0.6%, S&P500 sluttet opp 0.9% og Nasdaq fortsatte opp 0.5%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 90-116% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen snudde etter fire dager med fall opp med 0.6% til 22.1 punkter. Den amerikanske tiåringen handles i morgentimene med en avkastning på 1.77%, og er med det uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Den positive utviklingen fortsetter imidlertid ikke i det japanske markedet i dag og Nikkei ligger kort før stengetid ned 1.1%. Svekkelsen kommer etter at kvartalsresultater lagt frem fra den amerikanske teknologisektoren i går kveld i første omgang fikk en negativ mottagelse. Meta (tidligere Facebook), Spotify og Qualcomm var ned med henholdsvis 22%, 11% og 3% på sine respektive rapporter lagt frem etter stengetid i USA. I tillegg til at spesielt reaksjonen på rapporten fra Meta ser ut til å kunne prege stemningen i Europa før åpning i dag får vi i morgentimene også rundt tredve kvartalsrapporter ut i de nordiske markedene. Videre vil også en ny runde med europeiske og amerikanske innkjøpssjefsindekser få anledning til å påvirke stemningen blant investorene. Det er i tillegg ventet at sentralbanken i UK vil benytte dagens rentemøte til å oppjustere styringsrenten, mens den europeiske sentralbanken i forbindelse med sitt møte er ventet å holde renten uendret. I ettermiddag får vi så ukentlige amerikanske arbeidsmarkedstall, og innen europeiske markeder åpner igjen i morgen tidlig vil vi ha fått Q4-rapporten fra Amazon.

OPEC avsto i går fra overraskelser og kommuniserte stø kurs når det gjaldt planlagt produksjonsopptrapping fremover. En bekreftet reduksjon i de amerikanske råoljebeholdningene og tvil om OPECs evne til å levere på denne opptrappingsplanen sendte likevel WTI-prisen i USA i går opp med USD 0.39 pr fat til USD 88.30 pr fat.  Prisen har i morgentimene snudd ned igjen og ligger i øyeblikket på USD 87.74 pr fat. Brent har før åpning i Europa kommet opp med USD 0.16 pr fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på USD 89.03 pr fat.

Scatec har i dag lagt frem Q4-tall som viser at produksjonen i kvartalet lå på 1,047 GWh mot vårt estimat på 1,047 GWh og konsensus på 1,040 GWh. EBITDA for perioden endte på USD 683 mill mot vårt estimat på USD 723 mill og konsensus på USD 730 mill. Selskapet har en målsetting om å være på 15GW årlig kapasitet innen 2025 og vi venter at investorenes interesse i dag i første rekke vil være rettet mot hvordan dette målet påvirkes av at kostnadsinflasjon kan legge et press på marginene i planlagte prosjekter. Ledelsen starter sin presentasjon kl 08.30. Scatec stengte i går på NOK 131.50 pr aksje og før eventuelle endringer på grunnlag av dagens oppdateringer har vi en holdanbefaling med et kursmål på NOK 135 pr aksje.