Omslaget lar vente på seg

Detaljomsetningstallene som ble publisert i går overrasket klart på den positive siden. Ikke bare var månedsveksten i mai langt sterkere enn forventet (faktisk 1,2 prosent, konsensus 0,2 prosent, DNB Markets 0,3 prosent), men fallet i april ble langt på vei revidert bort (fra -1,2 prosent til -0,1 prosent). April-tallene kan være påvirket av at sesongjustering er vanskelig når påskens plassering varierer fra år til år, og i mai varierer det litt om fridagene faller i helger eller ikke. Likevel tyder tallene på at høyere renter og fallende reallønn så langt ikke har rammet husholdningene like hardt som ventet. At inntektene var høye og forbruksmulighetene få under pandemien, har gitt sparebuffere som nå trekkes på. Samtidig gjør utstrakt bruk av annuitetslån at gjeldsbetjeningsutgiftene ikke øker like mye som oppgangen i renteøkningene alene tilsier, fordi avdragene skyves ut i tid.

Selv om utsiktene for aktivitetsveksten i andre kvartal dermed er noe bedre, er det ikke noen tvil om at nivået på forbruket har avtatt. Og selv om vi ser en dreining fra vareforbruk til tjenesteforbruk, har veksten i sistnevnte også avtatt i det siste. Dermed mener vi det fortsatt er rimelig å vente en oppbremsing av forbruket fremover, selv om omslaget ikke virker å ha kommet ennå. Norges Bank varslet i forrige uke renteheving på 25 basispunkter i august, og disse tallene er ikke nok til å endre det. De øker imidlertid sjansen for at det blir ytterligere en kvarting i september (rentebanen fra forrige uke indikerte 15 basispunkter), selv om vi skal få en god del nøkkeltall innen den tid.

ECBs sentralbank-konferanse ble avsluttet i går, og paneldebatten med Powell, Lagarde, Bailey og Ueda ble et antiklimaks for dem som ventet nye politikksignaler. For vi fikk se en gjeng som i stor grad holdt seg til tidligere kommunikasjon om utsiktene for pengepolitikken. Litt lavere EUR-renter får vi nok tillegge de italienske inflasjonstallene som kom inn litt lavere enn ventet, mens detaljomsetningstallene her hjemme bidro til å løfte NOK-renter noe, med 2 års swaprente opp 6 basispunkter og 10 års swaprente opp halvparten så mye. Kronen fikk litt drahjelp av at oljeprisen trakk opp mot slutten av dagen, og EURNOK handler ned på 11.76 etter å ha vært 9 øre høyere i går morges.

Dagens høydepunkt blir utvilsomt annonseringen av Riksbankens rentebeslutning. På forrige møte i april, overrasket sentralbanken med en mindre justering av rentebanen sett opp mot de store inflasjonsoverraskelsene i forkant. Siden da har utviklingen i stort vært om lag som ventet. Inflasjonen er fortsatt høy (KPIF-XE steg 8,2 prosent å/å i mai), men bare marginalt høyere enn Riksbankens anslag. Samtidig forblir arbeidsmarkedet sterkt, og utsiktene for aktiviteten har tatt seg noe opp. Den svenske kronen har svekket seg, og er nok noe av grunnen til at markedet priser inn om lag 30 prosent sjanse for en 50 basispunkters heving. Vi tror imidlertid det blir en kvarting, i lys av kommunikasjonen på forrige rentemøte. Hele forhåndsomtalen finner dere her.

Fredag blir en milepæl for finansmarkedene. Det er siste dagen det settes en fix for USD Libor, markedsrenten som i så mange år var den viktigste referanserenten i den finansielle infrastrukturen. Skandalene knyttet til Libor igangsatte et arbeid for en erstatning. SOFR (Secured Overnight Financing Rate), som verken inneholder et kredittelement som Libor og som er basert på faktiske handler har blitt gradvis implementert som USD-referanse. Bruken av Libor har avtatt gradvis, men etter fredag finnes det ikke lenger noe alternativ.

Fredag annonseres også størrelsen på valutakjøpene til Norges Bank i juli. Vi tror Norges Bank opprettholder nivået på 1,3 milliarder kroner per dag fra juni, men ser også en ikke ubetydelig sjanse for at beløpet justeres noe lavere. Den siste måneden er det lite ny informasjon annet enn noe lavere energipriser å legge vekt på, og om noen få uker vil Oljeskattekontoret dessuten publisere utskrevet skatt for 2023. Norges Bank vil derfor trolig være tilbakeholdne med for store endringer før de vet hva Oljeskattekontoret mener skatteregningen blir (forutsatt at prisene utvikler seg i tråd med forward-prisene). Så er nok forventningene i markedet nokså nær vår forventning, gitt at anslagssmakerne i denne runden virker ganske enige. Det kan bety at markedsutslagene denne gangen blir små.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.