OPEC-møte utsettes

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Det endte med at globale aksjer endte uken ned 2 prosent. Det er riktignok beskjedent sammenlignet med oppgangen på 10 prosent uka før, og fallet på hele 20 prosent fra begynnelsen av mars og fram til det.

At børsene steg så mye som de gjorde i slutten av mars skyldes nok i stor grad tekniske faktorer og rebalanseringseffekter før måneds- og kvartalsslutt, der fond som skal ha en gitt andel av verdiene sine fordelt i aksjer og obligasjoner måtte øke aksjeandelene sine etter de store børsfallene gjennom kvartalet. Det hadde nok mindre å gjøre med gode nyheter om noen underliggende forhold, ettersom det fortsatt er sparsommelig med dem om dagen.

At børsene ikke gikk rett i bøtta igjen når vi kom inn i april tyder likevel på at det er andre ting enn bare tekniske faktorer som har holdt markedene oppe, og det gir jo håp om at vi ikke skal tilbake igjen til de brutale nedsalgene og store svingningene som preget midten av mars.

Feds milliarder

Én sånn faktor kan tenkes å være de 557 milliardene med dollar som den amerikanske sentralbanken (Fed) pumpet ut i markedene forrige uke, eller de 586 milliardene de tilførte markedet uka før det. De ukentlige beløpene med dollar som Fed har tilført markedene de siste to ukene er altså like store som gjennom hele oktober 2008, som er sist gang Fed har vært i nærheten av å øke balansen sin (et mål på hvor mye likviditet de tilfører) like mye, like raskt som nå. Gjennom hele mars økte Feds balanse med over 1,5 billioner dollar, som altså er det meste noensinne i løpet av en måned, og faktisk nesten tre ganger så mye som i oktober 2008.

Uten sidestykke i historien

Feds innsats for å støtte opp markedene og sikre dollartilgang til ulike aktører er altså uten sidestykke i historien. Basert på hva vi har lært de siste årene om sammenhengen mellom sentralbankenes pengetrykking og utviklingen på børsene, er det ikke utenkelig at dette også har gitt støtte til aksjemarkedene. Av de 1,5 billionene dollar som Fed tilførte markedene forrige uke var over 800 mrd. i form av kjøp av statsobligasjoner. Når sentralbanken i løpet av en måned kjøper statsobligasjoner for 800 mrd. dollar skjønner man at Trump og Co ikke vil få problemer med å finansiere støttepakken på drøye 2 billioner dollar som ble vedtatt av Kongressen i slutten av mars, en nyhet som trolig også bidro til den mer positive utviklingen på børsene i den perioden.

Vil forverre seg 

Støttepakken er det liten tvil om at det er behov for, noe arbeidsmarkedsrapporten for mars, som kom på fredag, vitnet om. Sysselsettingen falt med 701 tusen i mars, betraktelig mer enn de 100 tusen som var ventet. Nedgangen er ikke like kraftig som på det verste etter finanskrisen, når sysselsettingen falt med 800 tusen på det meste i mars 2009, men det er sannsynlig at tallene vil forverre seg etter hvert, i tråd med utviklingen vi ser her i Europa. Les mer i denne kommentaren som Knut sendte ut på fredag.  

Litt dramatisk er ikke hva det en gang var

At den amerikanske hovedindeksen, S&P500, faller 1,5 prosent på en dag ville for noen måneder siden blitt sett på som litt dramatisk, men i dagens situasjon kan det ikke betraktes som annet enn en nokså rolig avslutning på uka. Dollaren styrket seg noe, og amerikanske 10-årsrenter falt noen punkter. Oslo Børs ble trukket ned av børsene i resten av verden, men holdt seg oppe bedre enn de fleste, hjulpet av oljeprisen som steg med 4 dollar fatet, til 34 dollar/fat på fredag.

Viktig uke for oljeprisen

Oljeprisen steg dermed med nesten 10 dollar i løpet av uka, noe som skyldtes spekulasjoner om koordinert produksjonskutt fra USA, Russland og Saudi-Arabia. De spekulasjonene var det Donald Trump som fyrte i gang, etter at han på torsdag tvitret at han hadde snakket med den saudiarabiske kronprinsen, som visstnok hadde snakket med Russlands president Vladimir Putin, om at de var blitt enige om å kutte oljeproduksjonen med ca. 10 millioner fat om dagen, eller «kanskje mye mer».

Dette ble senere avvist av russerne, som nå sier at hvis de skal kutte produksjon må også USA gjøre det. Det kan det virke som sitter langt inne, og dermed har utsiktene til produksjonskutt avtatt noe, og oljeprisen har falt igjen i morgentimene i dag. OPEC og samarbeidspartnere skulle egentlig ha et hastemøte i dag, men det har blitt flyttet til torsdag, noe som trolig også har bidratt til lavere forventninger til at en kuttavtale skal komme på plass. Dersom det ikke gjør det mener oljeanalytiker Helge André Martinsen at oljeprisen kan komme til å teste nye bunnpunkter, se denne kommentaren for mer detaljer. Ettersom det er påskeuke og mindre omsetning, og norske markeder er stengt fra torsdag av, kan noe sånt gå hardt utover blant annet den norske krona. Hva som kommer fra OPEC+ blir derfor ekstra viktig å følge med på denne uka.