DNB Markets morgenrapport 25. februar:

Opptur på USAs børser, tross krig

Amerikanske børser startet også dagen klart i minus, men overraskende nok hentet risikoviljen seg kraftig inn i løpet av sesjonen.

OPP: Amerikanske børser startet også dagen klart i minus, men overraskende nok hentet risikoviljen seg kraftig inn i løpet av sesjonen. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 25. feb. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Europeiske børser falt bratt ved åpning torsdag, da Russlands invasjon av Ukraina var et faktum. Tyske DAX endte med et fall på hele fire prosent, mens Stoxx 600 falt med 3,3 prosent. Oslo Børs ble trukket med nedover av de toneangivende internasjonale børsene, men med sin energitunge profil falt den igjen mindre enn i Europa for øvrig, med 1,2 prosent. Amerikanske børser startet også dagen klart i minus, men overraskende nok hentet risikoviljen seg kraftig inn i løpet av sesjonen. Ved stengetid kunne S&P 500 og Nasdaq notere en oppgang på henholdsvis 1,5 prosent og 3,3 prosent. Asiatiske børser har også hentet seg inn igjen i dag. Japanske Topix har for eksempel steget med 1 prosent. Og i skrivende stund peker futuresmarkedet mot en innhenting på Europas børser i dag. For USAs del, derimot, peker markedet mot en viss nedgang.

Krigshandlingene fikk, som ventet, prisene på energi, råvarer og mat til å stige. Prisen på et fat nordsjøolje var ved 12-tiden i går litt over 105 dollar, men falt siden tilbake til 101,3 dollar. Sist oljeprisen var så høy var sommeren 2014. Prisen på levering av naturgass, slik den måles ved TTF, steg med 27 prosent til 114,5 euro per megawatt-time. Det er det høyeste nivået siden lille julaften i fjor, men fortsatt klart lavere enn toppen på 180,7 euro den 21. desember. Kraftig prisoppgang var det også for blant annet hvete og aluminium.

Rentene på statsobligasjoner med lang løpetid, typiske trygge havner for investorer i urolige tider, har trukket nedover. Den italienske tiåringen falt med hele 12 basispunkter, til 1,82 prosent. Den tyske og norske tiåringen falt med 5-6 basispunkter, til henholdsvis 0,17 og 2,11 prosent. Den amerikanske tiåringen var ved 12-tiden i går helt nede i 1,85 prosent, men hentet seg inn med bedringen i markedssentimentet og noteres i øyeblikket rundt 1,96 prosent, marginalt lavere enn ved stengetid onsdag.

Dollaren styrket seg betydelig i løpet av den turbulente formiddagen i går, og EURUSD var nede i 1,11 i går ettermiddag. Med bedring i markedsstemningen snudde også EURUSD, som nå noteres rundt 1,12, marginalt lavere enn i går morges. Den norske krona har svingt mye. EURNOK var en stund rett i underkant av 10,14, men når motvind fra markedssentimentet snudde til medvind i løpet av natten bidro det, sammen med medvinden fra høyere energipriser til å styrke kronen. EURNOK noteres nå rundt 10,04, fire øre lavere enn i går morges.  

USA, EU, Storbritannia og Japan er blant dem som i løpet av det siste døgnet har lansert økonomiske sanksjoner som reaksjon på Russlands invasjon. Hensikten er å begrense landets vekst og bidra til økt inflasjon, blant annet gjennom å strupe tilgangen til finansmarkeder og teknologi. Fem russiske banker og utvalgte personer nær president Putin er så langt omfattet. Ifølge det amerikanske finansdepartementet rammer tiltakene 80 prosent av russiske bankeiendeler.

Det legges likevel ikke skjul på at sanksjonene er nøye utvalgt med mål om å skjerme egne økonomier mest mulig. Russland blir for eksempel ikke utestengt fra Swift, det internasjonale bankoverføringsnettverket. Biden uttalte i går at en slik utestengning ikke var ønskelig fra Europas side, og den nederlandske statsministeren Rutte sa at man først trenger å utrede konsekvensene av en slik sanksjon. Her vil betalinger for energi i så fall bli tillatt. Oljeeksporten fra Russland er heller ikke blokkert. Biden sier at han vil gjøre alt i sin makt for å «begrense smerten det amerikanske folket føler ved bensinpumpen»". Russland vet godt at energikanalen er et sårt punkt for Vesten, og kan komme til å strupe tilførselen som et mottrekk. Men også det russiske regimet må veie gevinstene av en slik strategi opp mot inntektsbortfallet et slikt trekk vil medføre. Det er på ingen måte slik at naturgass som ikke er i flytende form lett kan selges annetsteds.

Nyheter knyttet til krigen i Ukraina vil prege markedene i dag også. Av nøkkeltall er statistikk for amerikanske husholdninger forbruk og inntekt, samt prisveksten knyttet til forbruket, viktigst. Sistnevnte er ventet å ha økt med to tideler til 6,0 prosent å/å i januar.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Etter et fall ved åpning snudde det amerikanske aksjemarkedet opp i går kveld på en kombinasjon av konkretiserte sanksjoner mot Russland og reduserte utsikter for raskere renteøkninger. Oppgangen ble samtidig støttet av at nøkkeltall for ledighet, BNP-vekst og prisstigning kom inn på linje med forventningene. Dow sluttet opp 0.3 %, S&P500 opp 1.5 % og Nasdaq opp 3.3 %. Antall aksjer omsatt på de tre hovedindeksen steg til 134-155% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var ned med 2.3 % til 30.3 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har i morgentimene kommet opp med 5 basispunkter i forhold til der den lå ved stengetid i det norske markedet og ligger i øyeblikket på 1.96 %.

Markedene i Asia snur også i dag og Nikkei i Japan ligger kort før stengetid an til å avslutte uken opp 1.8 %. Utviklingen i den amerikanske teknologisektoren bidrar til vendingen. De kinesiske markedene får i tillegg drahjelp av nye likviditetssikrende tiltak fra sentralbanken og de viktigste indeksene ser ut til å avslutte med en oppgang på inntil 1.3 %. Vi får en lang rekke nøkkeltall i dag, men utenom nyhetsstrømmen fra Ukraina og den løpende kvartalsrapporteringen fra selskapene ser i første rekke oppdateringen av den amerikanske kjerneprisindeksen for januar ut til å kunne påvirke markedene. Den amerikanske sentralbanken har kommunisert at dette er et av de viktigste nøkkeltallene de tar med seg inn i vurderingen av den videre rentepolitikken.

I oljemarkedet handles Brent før åpning i dag på USD 101.07 pr. fat. Prisen er dermed ned USD 2.22 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Lagertall lagt fram i USA i går ettermiddag bekreftet økningen i råoljebeholdningene indikert onsdag og har sammen med president Bidens pressekonferanse bidratt å sende WTI-prisen ned fra USD 97.40 pr. fat i går ettermiddag til USD 94.53 pr. fat i morgentimene i dag.

Medistim offentliggjør i morgentimene i dag rapporten for Q4. Vi venter en omsetning på NOK 129 mill. og en EBIT på NOK 39 mill. I tillegg til tallene og utviklingen i de forskjellige geografiske regionene vil vi følge spesielt med på hva selskapet sier om bedre tilgang til kundene, dvs. sykehus og klinikker. Vi venter en normalisering i takt med lettelsene i pandemirestriksjonene. Videre anbefalte organisasjonen for amerikanske hjertekirurger nylig bruk av selskapets teknologi i samtlige CABG-operasjoner, og eventuelle signaler om økt interesse i etterkant av dette vil også kunne styrke utsiktene fremover. Medistim stengte i går på NOK 296 pr. aksje og vi har før dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 385 pr. aksje.

BASF er blant europeiske selskap som legger fram kvartalsrapporten i dag.  Selskapet er en samarbeidspartner for Quantafuel og sitter med en eierandel på like under 10 % i sistnevnte. BASF valgte imidlertid ikke å delta i den nylig gjennomførte emisjonen og dersom det, i et omfattende presentasjonsmateriale, kommer fram noe om deres planer videre for samarbeidet vil dette kunne påvirke Quantafuel. Etter allerede flere driftsoppdateringer gjennom februar legger Quantafuel fram sin kvartalsrapport rett over helgen, mandag morgen.