Optimismen er tilbake og børsene steg mandag

Det var sterke 2,7 prosent oppgang på Nasdaq, og dermed ble en del av det tapte fra forrige ukes nedtur hentet inn. Det er vanskelig å peke på en enkelt faktor som har drevet skiftet i sentiment, men mye kan tyde på at økte forventninger om rentekutt i desember har bidratt. Om man ser på uttalelser fra Fed-medlemmer og markedsprisingen for desember-kutt, så peker begge nå i retning av at det mer sannsynlig at det kommer et kutt til før jul. Markedet er nå tilbake til å prise godt over 70 prosent sjanse for kutt.

Krona åpnet uken relativt stabilt, med EURNOK rundt 11,80. USDNOK flatet litt ut etter å ha steget gjennom hele forrige uke. I morgentimene handler USDNOK på 10,24.

De europeiske gassprisene falt mandag under 30 EUR/MWh for første gang siden mai 2024. Fallet så i stor grad ut til å være en reaksjon på søndagens fredssamtaler. En varig fred i Ukraina vil øke sannsynligheten betydelig for at russisk gass kan bidra til å holde tilbudet av gass i Europa oppe. I tillegg forventes det mildere vær i Europa i ukene som kommer, som vil trekke etterspørselen etter gass ned i den nærmeste tiden. Oljeprisen falt også i etterkant av fredssamtalene søndag, og lå mandag på et nivå rundt 62,5 dollar fatet før den steg litt igjen.

Representanter for USA og Ukraina møttes søndag i Genève for å diskutere en mulig avslutning på krigen. Møtet fant sted i etterkant av at det torsdag ble klart at USA og Russland i hemmelighet har utarbeidet en 28-punkters fredsplan som i stor grad imøtekommer russiske ønsker. Planen, som blant annet innebærer at Ukraina overgir rundt 20 prosent av sine landområder til Russland, har blitt møtt av store protester fra europeiske ledere. USA ser ut til å ha moderert sin posisjon etter europeiske protester, og det blir rapportert at både amerikanske og ukrainske representanter sa seg fornøyd med søndagens samtaler. Til tross for dette anslår betting-nettstedet Polymarket kun beskjedne 13 prosent sannsynlighet for at man når en fredsavtale i 2025. Gjennom natten har nye angrep på Kiev vært en påminner om at krigen i aller høyeste grad fortsatt er pågående.

Kredittveksten blant norske husholdninger holdt seg på 4,4 prosent i oktober. Den har vært oppadgående siden begynnelsen av 2024, i takt med at reelle lønninger og boligpriser har tatt seg opp. Norske husholdninger har i lang tid ligget på europatoppen når det kommer til gjeld som andel av disponibel inntekt, selv om gjeldsbelastningen har flatet ut og avtatt litt de siste fire årene. Usikkerheten rundt hva som er et naturlig rentenivå gjør nok sitt til at vi ikke vil se gjeldsveksten akselerere veldig, og vil i sin tur bidra til at boligprisene ikke vokser noe særlig mer enn lønnsveksten legger til rette for i årene som kommer.

I dag får vi noen forsinkede nøkkeltall fra USA. Det viktigste er kanskje tallene for detaljhandelen i september, som kan gi en pekepinn på husholdningenes kjøpelyst i forkant av nedstengningen. Her forventer konsensus en månedsvekst på 0,4 prosent i september, ned fra 0,6 prosent i august. I tillegg får vi produsentpriser for september, som kan si noe om det underliggende inflasjonspresset. Her forventer konsensus enn oppgang i månedsveksten til 0,3 prosent. I og med at tallene skulle vært publisert i oktober er de ikke lenger spesielt ferske, men de kan fortsatt gi verdifull informasjon for det amerikanske rentemarkedet som er svært usikkert på timingen for det neste rentekuttet.