Oslo Børs har steget 9 prosent siden krigen startet

The Fog of War

“The first casualty of War is Truth”

Angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet for skipstrafikk har medført en korreksjon i finansmarkedene. Globale aksjer har falt 8 prosent siden toppnoteringen før krigen startet, mens energitunge Oslo Børs har steget 9 prosent i samme periode. Høyere priser på energi og kunstgjødsel har dratt opp inflasjonsforventningene, og rentene har steget globalt.

I Norge har markedets forventning til framtidig styringsrente endret seg fra rentekutt, til nå å prise inn to rentehevinger fra Norges Bank innen utløpet av året. Hva som blir fasit er avhengig av hvor lang tid det går før oljen igjen flyter fritt. I mellomtiden svinger markedene mellom frykt og håp basert på rykter og desinformasjon fra partene i krigen.

Hvorfor har ikke aksjemarkedet falt mer?

USA og Israels angrep på Iran har eskalert krigen i Midtøsten som har pågått siden terror-angrepene i oktober 2023, og de fleste land i regionen er nå direkte berørt. Konsekvensen av at skipstrafikken gjennom Hormuz stredet er stengt, merkes nå over hele verden.

For en måned siden var oljetilbudet større enn etterspørselen, og prisen på ett fat nordsjøolje vaket mellom 60 og 70 U.S. dollar. Nå mangler vi over ti millioner fat om dagen, og vi er i starten av det som kan bli en ny energikrise.

Råvaremarkedene tror dette vil løse seg før konsekvensene blir for store. Spotprisen på olje og gass har steget, men er godt under nivåer fra da Russland invaderte Ukraina i 2022. Prisene på levering av olje og gass det neste året i futuresmarkedet ligger betydelig lavere enn spotprisen. Fallet i aksjemarkedet er derfor ikke større en det vi kan kalle en normal korreksjon.

At Iran ville stenge Hormuzstredet var vel neppe en overraskelse for Pentagon. Fraværet av minesveipere og eskorteskip tyder på at Trumps innerste krets var innstilt på en kortvarig krig, mellom 4 til 6 uker i følge ryktene, og at en invasjon av Iran aldri var aktuelt.

Håpet var muligens at regimet i ville falle innen kort tid, hvilket ikke virker sannsynlig nå. Det mest sannsynlige utfallet er at USA og Iran forhandler seg fram til en løsning, selv om den kan være vanskelig å se for seg.

Begge parter burde ha incentiver for å stoppe krigshandlingene snart. Iran trenger inntektene fra salg av olje og ønsker seg bortfall av økonomiske sanksjoner. Krigen er upopulær blant amerikanske velgere og det er viktig for republikanerne å unngå prissjokk på bensin og matvarer før valget i november.

Det kan være at president Trump mener det fortsatt er et vindu i tid for å eskalere konflikten for å skaffe et overtak i forhandlinger. Det kan også være at smertepunktet allerede er nådd. Det er det få som vet. Men det virker lite sannsynlig at verden kan akseptere en situasjon hvor Hormuz stredet forblir stengt gjennom april.

Energikrisene på 70-tallet resulterte i høy inflasjon, rentesjokk, arbeidsledighet og svake aksjemarkeder. Parallellene til i dag er ubehagelige, og det gir nok utslag i sterkt påtrykk for å løse konflikten raskest mulig. Vi tror derfor markedets reaksjon på dette så langt har vært riktig.

Endringer i porteføljene

Historien viser at geopolitisk risiko som regel har en kortvarig negativ effekt på markedene. Det finnes unntak, men i 95 av 100 tilfeller har det lureste vært å sitte stille i båten. I store trekk kan vi si at det rådet har vi også fulgt. Aksje- og kredittandelen i porteføljen er tilnærmet uendret gjennom mars måned. Men vi har gjort noen tilpasninger innad i aksjeporteføljen:

• Ved inngangen til mars solgte vi oss ned i finansaksjer og kjøpte oss opp i energi via ett børshandlet fond (ETF) på europeisk olje- og gass. Denne har vi i ettertid solgt, og er nå svakt undervekt energi globalt.
• Vi har i løpet av måneden solgt europeiske aksjer og kjøpt amerikanske aksjer; porteføljens overvekt i Europa og undervekt i USA er redusert.
• Vi har beholdt eksponeringen i norske aksjer, og disse utgjør nå 23 prosent av aksjeporteføljen mot normalt 20 prosent.

Dette har bidratt å begrense verdifallet i porteføljene. Norske aksjer har steget, mens globale aksjer inklusive emerging markets har falt i mars. Olje og gass aksjer har fortsatt å gjøre det bra etter at vi solgte oss ned, men vi tror potensialet i disse nå er begrenset.

Eksponeringen vår i fornybar energi og kraftforsyning (utilities) har klart seg bedre enn det brede markedet i mars, mens kjernekraft har gått svakt. Begivenhetene i mars gjør oss enda sikrere på caset for investeringer i energi på lang sikt. Eksponering mot både gass, fornybart og kjernekraft vil derfor utgjøre en betydelig andel av porteføljen over tid, både innen aksjer og kreditt.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.