Overraskende høy inflasjon her hjemme i desember

Kjerneinflasjonen her hjemme har over en tid falt ettersom prisoppgangen tidlig under pandemien ble gradvis faset ut av veksttakten. Gjennom høsten lå dermed kjerneinflasjonen rundt 1,1 prosent, men steg altså til 1,8 prosent i desember. Oppgangen var større enn både vi og konsensus ventet (1,4 prosent), og dessuten større enn Norges Bank la til grunn i Pengepolitisk rapport i desember (1,3 prosent).

Både midlertidige og mer varige faktorer bak inflasjonsoppgangen. Inflasjonsløftet skyldtes delvis noen volatile komponenter som man kan vente er av mer midlertidig karakter. Deler av oppgangen på møbler og husholdningsartikler skyldtes en reversering etter salg i november. Dessuten steg flyprisene med mer enn 10 prosent fra november til desember, men flypriser er notorisk volatile, og oppgangen vil neppe vedvare. Andre ting virker litt mer varig. Matvarepriser falt mindre enn vanlig. Og flere ting peker i retning av oppgang i matvarepriser når vi kommer til den vanlige prisjusteringen i februar. Dessuten falt klespriser mindre enn ventet i desember.

Høyere elektrisitetspriser bidro til å løfte samlet inflasjon til 5,3 prosent, og da er det tatt høyde for Stortingets støtteordning. Uten denne ville samlet inflasjon vært 6,0 prosent. Og selv om man luker ut elektrisitetspriser i beregningen av kjerneinflasjon, vil trolig høye strømpriser løfte kjerneinflasjonen fremover gjennom annenrunde-effekter, som at bedriftene velter høyere strømregninger over i sine priser eller gjennom justering av husleier. Uansett, vi starter året med et høyere prisnivå enn Norges Bank har antatt, med risiko for høyere enn ventet inflasjon også fremover. Det vil kunne løfte lønnskravene i lønnsoppgjøret til våren, og gjør oss enda sikrere på at Norges Bank hever styringsrenten fire ganger i løpet av 2022.

Usikkerhet om strukturell likviditet fremover løfter korte norske renter. Vi ser at oppgangen i de korte norske rentene fortsetter, uten at det skyldes tiltakende forventninger til rentehevinger fra Norges Bank. Strengere bankregulering siden finanskrisen har bidratt til at mange valutaer opplever såkalte årsskifteeffekter i pengemarkedene. Bankene rapporterer nemlig sin risikoeksponering og størrelsen på balansen på dette tidspunktet, og disses behov for å sikre likviditet over rapporteringstidspunktet har ofte betydd at avviket mellom pengemarkedsrenter og styringsrenten øker i denne perioden. Nå har imidlertid ikke dette avviket reversert etter nyttår, men heller økt ytterligere. Årsaken ligger nok i usikkerheten om utsiktene for likviditeten i banksystemet fremover. I sin første prognose for strukturell likviditet i 2022 forventet Norges Bank at denne ville ligge rundt 35 milliarder gjennom året, med svingninger særlig rundt tidspunktene for skatte- og momsinnbetalinger. I sin siste oppdatering legger sentralbanken imidlertid opp til en vesentlig strammere likviditet og tilsvarende større behov for likviditetstilførende markedsoperasjoner. Videre er man usikker på hvor stor skatteinngangen fra petroleumssektoren egentlig blir fremover, høye priser vil kunne bety høy skatteinngang og enda strammere likviditet fremover. Dermed kan stram likviditet bidra til å holde pengemarkedspåslaget, forskjellen mellom pengemarkedsrentene og styringsrenten høy også fremover.

Det er ikke så mange begivenhetene på kalenderen i dag, men NFIB-indeksen, som er småbedriftenes svar på ISM-indeksen, er en viktig indikator om dagen. Denne har avtatt de siste månedene, og peker i retning av at aktiviteten er om lag nær det normale. Andelen bedriftseiere som venter å skulle heve prisene fremover har steget til om lag 50 prosent, på nivå med det vi så tidlig på 80-tallet. Samtidig er det ikke mer enn om lag 20 prosent som ser inflasjon som den største utfordringen. At ikke aktiviteten er høyere eller inflasjonen den største bekymringen skyldes nok at arbeidsmarkedet er stramt. Over 25 prosent av bedriftene venter å skulle ansette fremover, nesten 50 prosent sier det er vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft og en tredjedel planlegger å heve lønningene fremover. Ellers skal sentralbanksjef Powell i høring i Senatet ifm. med renominasjonen som sentralbanksjef. Han vil trolig måtte svare for dreining i pengepolitikken og hvorvidt sentralbanken har vært for sen med å starte en reduksjon av den pengepolitiske stimulansen.