Overraskende sterke nøkkeltall fra USA

En ny dag; nye børsfall, nytt rentehopp, og enda litt sterkere dollar. Gårsdagens markedsbevegelser passer altså godt inn i mønsteret vi har blitt vant til så langt i 2022. S&P500 og Nasdaq i USA falt fra start, men førstnevnte hentet seg inn igjen og endte dagen opp 0,3 %, mens sistnevnte falt 0,26 %. Stoxx600 i Europa endte dagen ned 1,8 %.  10-årsrenta på amerikanske statsobligasjoner steg med 12 basispunkter, til 3,25 % i skrivende stund, og dollaren styrket seg igjen mot euro, og dyttet med det EURUSD ned igjen under paritet, til 0.9963 fredag morgen. Den norske krona fortsatte å svekke seg i kjølvannet av onsdagens kronesalgsannonsering, og EURNOK handlet så høyt som 10.06 på et tidspunkt, men har kommet ned igjen, til 9.9975, nå.

Til en forandring var det derimot ikke overraskende høye inflasjonstall eller kommunikasjon fra den amerikanske sentralbanken (Fed) som drev rentene opp og børsene ned i går, men overraskende sterke nøkkeltall fra USA. Som nevnt i gårsdagens morgenrapport hadde publiseringen av ISM-indeksen for den amerikanske industrisektoren potensial til å skape markedsbevegelser, all den tid utviklingen i amerikansk økonomi følges med argusøyne nå, for tegn etter hvorvidt den ventede resesjonen allerede er et faktum eller om den lar vente på seg enda en stund til.

ISM-indeksen går inn i kategorien av nøkkeltall som antyder det sistnevnte, altså at resesjonen fortsatt er et lite stykke unna. Indeksen var ventet å falle til 51,9, altså faretruende nære nivået som skiller vekst og fall i aktiviteten (50). Indeksen holdt seg derimot uendret på 52,8, og det skulle ikke mer til enn det å sende renteforventningene litt opp igjen.

For øvrig skulle det kanskje litt mer til; ISM-indeksen kom nemlig en drøy time etter tall for nye søkere til arbeidsledighetstrygd, som overraskende falt igjen forrige uke. Disse tallene har vist en oppadgående tendens i det siste; et av flere tegn på at arbeidsmarkedet har begynt å kjøles ned igjen. Et annet tegn på at arbeidsmarkedet har begynt å kjøle seg ned er de såkalte JOLTS-tallene, som viser antall ledige stillinger i USA. Disse har falt siden mars, og spesielt mye falt de i mai og juni; en indikasjon på at stramheten i arbeidsmarkedet, og dermed kanskje den verste inflasjonsfaren, var på vei til å komme litt ned. Men, tidligere denne uka kom også nye JOLTS-tall som ikke bare viste at fallet i ledige stillinger i juni var mindre enn den forrige publiseringen viste, men at antall ledige stillinger steg igjen i juli.

JOLTS-tallene, kombinert med fallet i nye søkere til ledighetstrygd, og nå også den overraskende sterke ISM-indeksen for august, antyder altså at resesjonen fortsatt kan være et stykke unna, og ikke minst at det amerikanske arbeidsmarkedet forblir ganske stramt. Da kan ikke Fed slappe av med det første, og dermed er det ikke unaturlig at renteforventningene steg noe videre i går. Litt mindre naturlig er det for øvrig at aksjemarkedet falt. I sommer steg aksjemarkedet samtidig med at rentene falt som følge av økt resesjonsfrykt, men i går kan det altså virke som om aksjemarkedet falt som følge av renteoppgang som skyldtes mindre resesjonfrykt.

En alternativ forklaring på fallet i aksjemarkedet, eller i alle fall en medvirkende årsak til det, kan ha vært gårsdagens nyhet om at den amerikanske chipprodusenten Nvidia nå må søke om lisens for å selge produktene sine til Kina. Nvidia selger blant annet prosessorer som brukes innenfor AI (kunstig intelligens). Nyheten er en påminnelse om at handelskrigen mellom USA og Kina, eller teknologihandelskrigen som det kanskje er mer riktig å kalle den, er langt ifra over.

Det viktigste på kalenderen i dag blir publiseringen av arbeidsmarkedsrapporten for august fra USA. Sysselsettingstallene for juli var overraskende sterke; de viste en vekst på hele 528 tusen nye sysselsatte. Nå ventes det at veksten har kommet noe ned igjen, til 298 tusen, mens vi venter noe mer enn det. I lys av den siste tidens nøkkeltall fra USA, hvor noen altså har vært overraskende sterke, blir arbeidsmarkedstallene i dag spesielt interessante. En svak rapport vil kanskje ikke ha all verdens innvirkning, men en overraskende sterk rapport kan nok bidra til at resesjonfrykten faller enda et lite hakk, at inflasjonsfrykten tiltar enda et lite hakk, og at vi dermed får nok en dag med høyere renter, fallende børser og enda litt sterkere dollar.