Øystein Olsen går av i februar 2022

I går informerte han nemlig Finansdepartementet om at han ønsker å tre av som sentralbanksjef i februar 2022. Olsen har vært sentralbanksjef siden 2011 og sitter i øyeblikket på sitt andre seks år lange åremål. Det var ikke ventet at Olsen skulle varsle sin avgang nå. Det spekuleres allerede i hvem som er mulige arvtakere, og en av favorittene til å overta er nåværende visesentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun har arbeidet i Norges Bank i to perioder, fra 2000 til 2009 og siden 2013. Det kan være litt utfordrende å plassere Wolden Bache på en hauk-due skala. Olsen har på sin side blitt oppfattet som noe mer opptatt av å få renten opp enn andre, og sånn sett kan det tenkes at komiteen som helhet vil dreie marginalt i mer duete retning når han forsvinner. Det gjenstår imidlertid å se.

I går falt både europeiske og amerikanske børser. Stemningen i markedene har vært noe avventende denne uken, og fokuset ligger helt klart på Jackson Hole og Powells tale klokken 16:00 norsk tid i dag: Vil det komme tydelige signaler om nedtrapping av verdipapirkjøp? Selv om det var en avventende situasjon i utgangspunktet, bidro ikke bombene som gikk av på Kabul og flyplass førte til minst 90 drepte til en bedring. Biden holdt i natt en tale hvor budskapet var at gårsdagens hendelser ikke vil bli glemt, tvert imot kom presidenten med klare signaler om gjengjeldelse. Amerikanske børser endte gårsdagen ned med rundt en halv prosent, men i et bredt perspektiv ser det ikke ut til å ha vært kraftige markedsreaksjoner på disse hendelsene.

Åpningen har vært positiv på kinesiske børser så langt i dag. Det kan handle om forventninger til pengepolitisk stimulans fra People’s Bank of China. Renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner har steget noe denne uken, og er nå oppe i 1,34 prosent. Oljeprisen har holdt seg mellom 71 og 72 dollar det siste døgnet. EURNOK holder seg foreløpig under 10,40.

I går kom vår oljeanalytiker Helge Andre Martinsen med en oljemarkedsoppdatering. Oljemarkedet ser ut til å skulle snu fra å være knapt på tilbud, til at produksjonen blir rikelig neste år. Dette vil trolig presse oljeprisen noe ned neste år, til 64 dollar fatet i første kvartal 2022. Kapitaldisiplin vil imidlertid være en driver for at denne balansen snur igjen etter første halvår 2022. Med strukturelt fallende produksjonskapasitet vil igjen etterspørselen drive opp oljeprisen, tror vi, og for 2023 estimeres oljeprisen til 73 dollar fatet, før den stiger til 80 dollar fatet i 2025.

I går publiserte vi vår halvårsrapport, Økonomiske Utsikter. I rapporten er hovedbudskapet at det vil bli en ruglete vei ut av krisen. Der vi tidligere så svært koordinerte bevegelser i alle verdens økonomier, gjennom nedstenging og fall i aktiviteten, ligger oppsvinget an til å bli langt mer ujevnt. Dette er delvis en konsekvens av hvilke krisetiltak som ble ført under krisen, men også hvor sterk finans- og pengepolitisk stimulans som føres på vei ut av krisen. Dersom du gikk glipp av det i går, kan webinaret fremdeles sees her.

ECB-referatet fra møtet 22. juli innhold noe interessant informasjon. Politikken er lagt om, og et symmetrisk inflasjonsmål rundt 2 prosent er innført. Noe uenighet skal det ha vært ved møtet, da enkelte medlemmer frykter at risikoen for høy inflasjon undervurderes med den nye politikken. Kort sagt var det altså måten man signaliserer renteutsiktene som var gjenstand for debatt, mens nedtrapping av verdipapirkjøpsprogrammet under pandemien ikke har kommet opp på agendaen.

I dag kommer norsk detaljomsetningsindeks kl. 08:00. Vårt anslag er på -1,0 prosent og bygger på at DNBs transaksjonsdata holdt seg høyt i starten av sommeren, men falt i juli. Her er dog veien lang fra transaksjonsdata til SSB sin indeks, da SSB både pris- og sesongjusterer denne. Vi får også svensk BNP kl. 0930. Den tidlige BNP-indikatoren har vist en økning på 0,8 prosent, men revisjoner av denne forekommer hyppig. Det blir derfor spennende å se om det svenske oppsvinget står seg.