Påvirker lavt- og høytlønte ulikt

Forbruket har ikke svekket seg like mye som vi kanskje kunne trodd gitt at styringsrenten har gått fra null til fire prosent i løpet av et par år, samtidig som prisveksten har vært høy på både mat og energikostnadene.

– De høytlønte sparte mye under koronapandemien når styringsrenten ble satt til null, når vi ser at forbruket holder seg, er det nok denne gruppen som også tar av sparingen, skriver Oddmund Berg.

Berg er makroøkonom i DNB Markets, makroøkonomene har nå publisert rapporten Økonomiske Utsikter for norsk og internasjonal økonomi. 

Høytlønte har også høye lån

– Gjeldsgraden er tydelig stigende med høyere lønn, dermed er det høyinntektsgruppene som bruker en større andel av inntekten sin på gjeldsbetjening, skriver Berg.

Økonomene forventer at styringsrenten økes én gang til og topper på 4,25 prosent og holdes uendret fram til desember 2024.

– I praksis betyr det at særlig høyinntektsgruppen vil oppleve noe mer innstramming i andre halvår 2023, før ytterligere lønnsvekst i 2024 vil avhjelpe situasjonen noe, sier Berg.

Han peker på at den oppdemmede sparingen under koronapandemien trolig var skjevfordelt i retningen av dem med høy inntekt.

– Høyere renter kan dermed til en viss grad fortsatt motvirkes av nedtrapping av midler på konto framover, skriver Berg. 

Lavinntektsgrupper mest avhengig av reallønnsvekst

– En rapport fra SSB tyder på at inflasjonen har rammet lavinntektsgruppene hardest, fordi de bruker en større andel av budsjettet på nødvendige forbruksvarer slik som mat, drikke og strøm, sier makroøkonomen.

Det betyr også at når prisene stiger raskt, slik som det siste året, har lavinntektsgrupper få muligheter til å møte denne utfordringen.

– Satt på spissen kan husholdning med høy inntekt møte høy inflasjon ved å spare mindre, mens en lavinntektshusholdning ikke har noe annet valg enn å redusere forbruket, skriver Berg.

Han forteller at, dersom DNB Markets’ prognoser slår til, så vil denne gruppen får økt kjøpekraft og kan øke forbruket igjen, i 2024.

– Forbruksveksten er trolig mest avhengig av at reallønnsveksten tar seg opp igjen, forteller økonomen. 

Disse to trekkene forklarer utviklingen i forbruket godt

Lavinntektsgruppene har trolig skiftet til billigere varer for å tilpasse seg høy inflasjon.

– Forbruket som helhet har ikke falt i Norge, det er nok fordi de høytlønte har hatt mulighet til å opprettholde forbruket til tross for økte priser, men på grunn av økte renter er det grunn til å vente en moderat utvikling fra denne gruppen, sier Berg.

Han peker på at stadig økte rentekostnader vil trekke inn mer kjøpekraft fra denne gruppen, samtidig som sparebufferen blir stadig mindre.

– Lavinntektsgruppene med lav gjeld vil kunne oppleve høy inntektsvekst og fallende inflasjon, noe som øker kjøpekraften, skriver Berg.

Makroøkonomene tror derfor sammenlagt på noe fall i forbruket i andre halvdel av 2023, og deretter moderat vekst.

– Den kanskje viktigste konklusjonen av analysen er likevel at utfallsrommet for inntekt, inflasjon og bruk av sparemidler er stort. Det gjør at vi kan tegne opp realistiske scenarioer med alt fra betydelig fall, til god vekst i forbruket for 2024, avslutter han.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.