Panikk i finansmarkedene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Etter at det kunne virke som om finansmarkedene fant fotfeste onsdag etter flere dager med børs- og rentefall, var gårsdagens av det virkelig brutale slaget. Europeiske aksjemarkeder falt om lag 4 prosent, med hele 97 prosent av alle aksjene i STOXX600 i rødt. Også amerikanske aksjeindekser så et lignende fall, og Asia er også kraftig ned så langt i dag. Gårsdagens fall for det globale aksjemarkedet var det største siden sommeren 2016, og den siste uken er den verste siden 2008.

Lange amerikanske statsrenter nådde nye rekordlave noteringer, med et fall på hele 10 basispunkter i 10-åringen som handler under 1,24 prosent. I kredittmarkedene stiger høyrente-påslagene kraftig, og høyrente-obligasjonsfond opplevde i går at investorene innløste store beløp. Oljeprisen har falt ytterligere, og handler nå like under $51/fat. I valutamarkedet fortsetter både euroen og den japanske yenen å styrke seg, mens den norske kronen igjen når nye rekordsvake nivåer mot euro

Frykt for at det kan ta lang tid før veksten tar seg opp igjen

Årsaken til panikken i finansmarkedene er ingen stor overraskelse. Koronaviruset fortsetter å spre seg til stadig flere land, nye land melder om omkomne og stadig flere steder innføres det drastiske tiltak for å stagge spredningen av viruset. I Japan har statsministeren bestemt at landets skoler skal holde stengt i over 5 uker i et forsøk på å unngå smittespredning.

At aktiviteten i første kvartal vil reduseres kraftig er det ikke lenger noen tvil om, men finansmarkedene virker å frykte at kan ta lang tid før veksten tar seg opp igjen. Trolig har vi foran oss en periode hvor viruset fortsetter å spre seg over store deler av kloden, hvor stadig flere selskaper vil sende ut resultatvarsler og hvor nøkkeltallene etter hvert viser aktivitetssvikt i flere deler av økonomien.

Men siden smittespredningen ikke er under kontroll, er det vanskelig å si noe presist om hvor mye verre det vil bli, før det blir bedre. Og om utbruddet blir langvarig nok til å bidra til varige konsekvenser for verdikjeder og produksjonspotensialet.

Helikopter-penger 

Igjen snakkes det også om helikopter-penger, knappe fire år siden debatten var oppe sist. Ifølge Financial Times er det allerede en realitet, myndighetene i Hongkong, Singapore og Macau har nemlig besluttet å gi kontanter eller verdikuponger til sine innbyggere for å stimulere forbruket. Ideen er gammel, og først brakt til torgs av Milton Friedman i 1948. Tidligere sentralbanksjef i USA, Ben Bernanke er også kjent for å fremsnakke tiltaket, først for Japan tidlig på 2000-tallet og senere som en siste utvei for Fed om alle andre virkemidler skulle ha vært tatt i bruk.

I en blogg publisert i går, forklarte Norges Bank forskjellen mellom kvantitative lettelser og helikopter-penger. Der førstnevnte virker gjennom aktørenes tilpasning til lavere renter, er helikopter-penger egentlig finanspolitikk finansiert av sentralbanken. Således er tiltakene vi så langt har sett ikke helikopter-penger, siden det har vært finansiert over statsbudsjettene.

De mange historiske eksemplene på finanspolitikk finansiert gjennom pengetrykking, tilsier at helikopter-penger bør være det aller siste verktøyet sentralbankene tar i bruk om det skulle bli nødvendig.

Den varme vinteren demper forbruk

Fortatt svakt forbruk her hjemme, forventningene til rentekutt stiger. Detaljomsetningen steg med 0,5 prosent fra desember til januar, i tråd med våre forventninger. Dermed er trenden i forbruket fortsatt fallende, og dessuten svakere enn hva Norges Bank la til grunn i desember. Noe skyldes den varme vinteren, men trolig ikke alt. Sammen med svake tall fra industrien, svakere BNP-tall og koronausikkerhet vil det trekke rentebanen ned på neste møte i mars.

I motsatt retning trekker imidlertid høyere inflasjon, noe høyere boligprisvekst og den svake kronen. Markedet er imidlertid stadig sikrere på rentekutt, og rentefallet her hjemme var særlig stort i går, FRA-rentene falt 10-14 basispunkter utover september i år og swaprentene var ned 8-10 basispunkter på løpetider over 1 år. For øyeblikket priser dermed markedet om lag 80 prosent sannsynlighet for rentekutt fra Norges Bank i år.

Annenfiolin

Det kommer nøkkeltall i dag også, men de vil nok i beste fall spille annenfiolin. Etter at veksten i svensk økonomi har bremset de siste kvartalene, tror vi veksten i fjerde kvartal var på linje med de foregående, med rundt 0,3 prosent vekst fra andre kvartal. Ledighetstallene fra NAV bør bekrefte bildet om at ledigheten har nådd bunnen, mens vi venter at kredittveksten vil bremse ytterligere i januar. I USA er kjerneinflasjonen ventet å ta seg marginalt opp, men fortsatt være lavere enn Feds inflasjonsmål.