Pengepolitiske forskjeller viktigere i valutamarkedet

Reprising av forventningene til den amerikanske sentralbanken (Fed) og USA-spesifikk usikkerhet bør svekke amerikanske dollar (USD), mens en solid økonomisk oppgang og strammere pengepolitikk fra Den europeiske sentralbanken (ECB) og Sveriges Riksbank taler for euro (EUR) og svenske kroner (SEK). For norske kroner (NOK) betyr mindre støtte fra energipriser og renter at de strukturelle kreftene som trekker valutaen svakere, blir mer fremtredende. Britiske pund møter også motvind ettersom markedet priser inn flere renteøkninger fra Bank of England enn vi forventer, samtidig som finanspolitisk og politisk usikkerhet vedvarer.

DNB Carnegie Økonomiske utsikter høst 2026 

Omprising av Fed og usikkerhet i USA peker mot en svakere dollar

Etter den kraftigste svekkelsen over en seksmånedersperiode på mer enn 50 år i fjor, har dollaren funnet et mer stabilt fotfeste i år. Den handelsvektede dollaren-kursen har holdt seg innenfor et relativt smalt intervall på pluss/minus to prosent og handles i dag bare marginalt svakere enn ved årets start.

Ved inngangen til året ventet markedet flere rentekutt fra Fed. En sterkere utvikling i arbeidsmarkedet, fortsatt solid privat etterspørsel og tegn til økende inflasjonspress førte imidlertid til en betydelig oppjustering av renteforventningene. Dette har støttet dollaren, men rentedifferansene mot flere valutaer har samtidig blitt mindre. Framover forventer vi at renteutviklingen blir en motvind for dollaren. Vi tror inflasjonstoppen er passert, og at avtakende sysselsettingsvekst gjør at Fed holder renten uendret, i motsetning til markedets forventning om ytterligere renteøkninger. Usikkerheten knyttet til den nye Fed-ledelsen og den pågående gjennomgangen av sentralbankens rammeverk kan dessuten legge ytterligere press på dollaren.

Selv om vi ikke ser behov for ytterligere innstramming i pengepolitikken, venter vi fortsatt vekst over trend, støttet av husholdningenes etterspørsel, investeringer knyttet til kunstig intelligens og gunstig produktivitetsutvikling. Denne vekstakselerasjonen skiller seg imidlertid ikke vesentlig fra utviklingen hos andre økonomier. Vi ser for oss en synkronisert global oppgang som historisk har favorisert andre valutaer enn dollaren.

Dollarens hegemoni består

På lengre sikt mener vi fortsatt at dollarens rolle i det globale finanssystemet i hovedsak vil bestå. USA har verdens klart største og dypeste kapitalmarked, noe som skaper vedvarende strukturell etterspørsel etter dollar gjennom globale aksje- og obligasjonsinvesteringer. Samtidig gjør produktivitetsvekst og gode inntjeningsutsikter amerikanske aktiva attraktive.

Samlet sett mener vi at støtte fra konjunkturutviklingen, fortsatt høyt rentenivå og etterspørsel etter amerikanske finansielle aktiva vil bli overskygget av omprisingen av Fed-forventningene og økt USA-spesifikk usikkerhet. Vi opprettholder derfor prognosen om at EUR/USD vil ligge rundt 1,17 om tolv måneder.

Oppgang i eurosonen og strammere ECB-politikk taler for sterkere euro

Den handelsvektede euroen styrket seg med nær seks prosent gjennom 2025, drevet av europeiske investeringer i infrastruktur, forsvar og energiomstilling, samt økende usikkerhet rundt dollaren.

Utviklingen i år har vært annerledes. Aktiviteten startet svakt, og euroen svekket seg da energiprisene steg. Til tross for eurosonens store avhengighet av importert energi og vedvarende høye gasspriser har euroen falt mindre enn ventet.

Den økonomiske aktiviteten har vist seg overraskende robust. Med gradvis lavere energipriser forventer vi en solid oppgang i eurosonen. Økte investeringer i forsvar og infrastruktur, kombinert med sterkere private investeringer, bør løfte veksten over trend de neste to årene. Dette vil bidra til å holde inflasjonen oppe når de indirekte effektene av høyere energipriser avtar. Vi forventer derfor at ECB hever renten i september og mars neste år, og deretter holder rentene på et restriktivt nivå.

Store rentedifferanser mellom valutaer har gjort såkalte «carry trades» mer attraktive. Euroen har ofte fungert som finansieringsvaluta i slike strategier. Dersom ECB hever renten to ganger mens Fed holder renten uendret, kan enkelte av disse posisjonene bli avviklet. Markedsdata tyder på at investorene er posisjonert for ytterligere svekkelse av euroen, noe som innebærer oppside dersom vår vurdering slår til.

Alt i alt forventer vi at EUR/USD vil ligge rundt 1,17 om tolv måneder.

Norske kroner får mindre støtte fra energi og renter, mens strukturelt svekkelsespress består

Etter å ha beveget seg innenfor et intervall på omtrent fem prosent i tre år, er norske kroner den beste G10-valutaen hittil i 2026. Oppgangen skyldes hovedsakelig vedvarende inflasjon, som har løftet forventningene til Norges Bank, samt høyere energipriser som følge av konflikten i Midtøsten.

Selv om norske kroner har hatt støtte fra noen av de høyeste rentene blant G10-landene og en ny innstrammingsrunde fra Norges Bank, ser vi mindre drahjelp fra renter framover. Vi forventer riktignok en renteøkning i september, men mener toppen i denne korte rentehevingssyklusen nærmer seg. Inn mot 2027 venter vi at inflasjonspresset avtar og åpner for to rentekutt i andre halvår 2027, noe som trolig vil være negativt for kronen.

Sammenhengen mellom energipriser og norske kroner har vært tydelig siden konflikten i Midtøsten startet. Våre prognoser bygger på en gradvis nedtrapping av konflikten og fallende energipriser. Selv om dette vil være en motvind for kronen, forventes olje- og gassprisene å holde seg på et høyere nivå enn før konflikten.

Høyere energipriser har ført til økte kjøp av norske kroner fra petroleumsselskaper av skattemessige årsaker og lavere daglige valutakjøp fra Norges Bank. Samtidig gjør svingninger i energiprisene planleggingen vanskeligere og kan gi økt volatilitet i valutamarkedet resten av året.

Det er flere grunner til at kronen ikke styrket seg mer da energiprisene steg kraftig i mars. Markedet forventet en relativt rask normalisering, og forskning viser at råvarevalutaer ofte reagerer tvetydig når energiprisene stiger som følge av tilbudssjokk, fordi svakere risikosentiment trekker i motsatt retning.

Vi forventer derfor at kronen også framover vil være følsom for endringer i global risikovilje. Høy risikoaversjon kan dempe vekstforventningene for en liten, åpen økonomi som Norge. Videre er kronen ofte en del av mer risikoutsatte porteføljer hos internasjonale investorer. Begrenset likviditet forsterker også kursutslag i perioder med uro.

Vi opprettholder et strukturelt negativt syn på norske kroner. Til tross for gradvis svekkelse over flere år mener vi norsk økonomi i stor grad har vært i både intern og ekstern balanse. Arbeidsledigheten har vært lav og stabil, og veksten har ligget nær trend. Samtidig forventer vi høyere disponibel inntekt i husholdningene de kommende årene. En del av denne sparingen vil trolig bli investert i utenlandske verdipapirer uten valutasikring, noe som skaper vedvarende svekkelsespress på kronen.

Samlet mener vi at noe lavere energipriser og fortsatt etterspørsel etter utenlandske verdipapirer fra norske husholdninger vil veie tyngre enn støtten fra høye renter. Vi opprettholder derfor prognosen om at EUR/NOK vil ligge rundt 11,30 om tolv måneder.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.