– Pensjonsalderen må heves i takt med levealderen

Det mener Marianne Marthinsen, tidligere medlem av pensjonsutvalget og nå direktør for strategi, innsikt og analyse i Finans Norge.

På DNB Pensjonskonferansen 2023 fortalte hun hvilke endringer som kan skje med folketrygden og hvordan dette vil påvirke arbeidstakere og bedrifter.

– Levealderen har utviklet seg mye raskere enn vi trodde

I juni 2022 leverte pensjonsutvalget en evaluering av pensjonsreformen, som ble innført i 2011, og utvalget la fram tre sentrale forslag:

• Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes
• Minsteytelsene i pensjonssystemet bør følge den generelle velstandsutviklingen
• Uføre bør sikres en rimelig alderspensjon

– Vår oppgave var å se på svakhetene i pensjonsreformen. Fra 2011 har levealderen utviklet seg mye raskere enn vi trodde, sier Marthinsen.

All befolkningsvekst kommer i de eldste aldersgruppene

Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, forteller at nesten all befolkningsvekst vil fremover komme i de eldste aldersgruppene.

I dag utgjør 67-åringene og eldre, 16 prosent av befolkningen. I 2050 vil denne gruppen utgjøre 24 prosent av befolkningen. Andelen yrkesaktive er i dag 61 prosent, men i 2050 vil denne andelen bare være 55 prosent, forklarer Andersen.

– Denne befolkningsendringen kommer til å bli en utfordring for samfunnet fordi det er de yrkesaktive som bidrar mest til verdiskapingen i landet vårt, sier han.

– Når levealderen øker, må vi øke pensjonsalderen

Mandatet til pensjonsutvalget var begrenset til folketrygden, og ikke hele pensjonsordningen.

– Vi har fremmet et forslag om en aldersgrensereform, og den er en veldig naturlig utvikling av pensjonsreformen fra 2011. Når levealderen øker, må vi øke pensjonsalderen, sier Marthinsen.

Endringene skal gjelde fra 1964-kullet

Pensjonsutvalget foreslår at endringene i folketrygden vil gjelde for dem som er født i 1964 og senere.

– Pensjonsutvalget har foreslått at aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet. Men endringene vil gå veldig pent og forsiktig, og skal kobles til levealdersjusteringene, sier Marthinsen.

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. (Kilde: NAV)

– Endringen betyr at aldersgrensene skal jekkes opp med cirka én måned i året. Utvikler levealderen seg saktere, så blir aldersgrensene også endret saktere, sier Marthinsen.

Pensjonsutvalget viser til at personer født i år 2000 må forvente å arbeide til de er nærmere 72 ½ år for å kompensere fullt ut for levealdersjusteringen.

Aldringen av den norske befolkningen utfordrer pensjonssystemet

Ståle Frausing, som er salgsdirektør for pensjon for bedrifter i DNB, forteller at vi de siste årene vært gjennom små justeringer slik som pensjonskonto og pensjon fra første krone.

– Nå har vi kommet dit hvor pensjonsreformen vurderes, og det kan muligens komme større endringer. Aldringen av den norske befolkningen vil føre til at pensjonssystemet utfordres i årene fremover, sier Frausing.

– I og med at levealderen utvikler seg og vi blir eldre og eldre, må vi enten jobbe lenger eller få lavere pensjoner. Forslaget om at aldersgrensene i folketrygden bør økes kommer for å sikre den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet vårt, sier han.

Aldersgrensene for dagpenger og sykepenger må også økes

Marthinsen er opptatt av at korttidsytelser som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger også vil gjelde dersom aldersgrensene i folketrygden øker.

– Med dagens system mister du korttidsytelser som dagpenger og sykepenger ved 67 år. Får vi et system der vi står i arbeid til vi er 70 år, må resten av resten av folketrygdytelsene også endres. Vi må sørge for å få tilgang til korttidsytelser så lenge vi står i arbeidslivet, sier hun. 

Stortingsvedtak

Pensjonsutvalgets evaluering har vært ute på høring, og det videre arbeidet med endringene i folketrygden gjøres hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet, forteller Marthinsen.

– Nå skal det skrives en stortingsmelding, og jeg håper at Stortinget kommer fram til et nytt stort forlik, sier hun.

– Pensjonsutvalget er også opptatt av at det fremover skal finnes et arbeidsliv der seniorene faktisk kan få jobbe. Reformen vil ikke fungere uten en god seniorpolitikk i bedriftene.