Petroleumsfondsmekanismen gir utslag på kronekursen

Forlenget våpenhvile og solide kvartalsresultater gir videre aksjeoppgang i USA, mens både europeiske børser i går og asiatiske i dag viser fall. Oljeprisen har steget og handler nær 102 dollar fatet. Samtidig har 10-års statsrenter steget litt i USA og i Norge, men med mindre endringer andre steder. I valutamarkedet har USD styrket seg, med EURUSD ned til 1,17, mens kronen fortsetter å styrke seg, med EURNOK ned til 10,89 og USDNOK ned til 9,31. 

Petroleumsfondsmekanismen gir tidvis store utslag på kronekurs og norske pengemarkedsrenter. Måten vi her hjemme kanaliserer petroleumsinntekter til Statens pensjonsfond og bruker avkastningen derfra til å dekke underskudd på statsbudsjettet (også kalt petroleumsfondsmekanismen) er et tema vi har skrevet om gjentatte ganger i tilknytning til utviklingen i kronekurs og renter. Det har flere årsaker. Dels fordi valutavekslingene rett og slett tidvis er svært store sammenlignet med annen omsetning. Dels fordi det er noe vi kan kalle sluttbruker-omsetning, valutaen som veksles til kroner og brukes over statsbudsjettet brukes i stor grad innenlands. Dels fordi enkelte ganger, når petroleumsprisene stiger mye og Norges Bank ikke har rukket å tilpasse sine vekslinger, så får dette en ekstra stor effekt på kronekursen. Dels fordi valutavekslingene er kjent og utføres av en sentralbank, noe vi mener gir mer priseffekt enn andre vekslinger. Og dels fordi inn- og utbetalinger til staten påvirker likviditeten i banksystemet, petroleumsskatten har tidvis vært ekstremt stor, og endringer i banksystemets likviditet betyr mye for utviklingen i norske pengemarkedsrenter. 

En annen faktor gjør at petroleumsfondsmekanismen gir ekstra kronestyrking nå. At formen på futures-kurven for olje er fallende (at olje med levering nært i tid er dyrere enn for levering lenger ut i tid) kaller vi for backwardation. Det er ikke uvanlig, men graden av backwardation eller prisforskjellen er nå uvanlig stor. At dette gir store krone-effekter nå, har to årsaker. For det første, petroleumsselskapene veksler det de trenger for å betale skatt løpende i takt med inntektene. Dette fordi disse selskapene for alle praktiske formål er dollar-baserte selskaper og alt som har med kroner å gjøre (som skatter) er valutarisiko som avdekkes ved å kjøpe kroner løpende. For det andre, Norges Bank glatter sine vekslinger gjennom året, når Norges Bank neste uke annonserer sine valutavekslinger, så venter de å gjøre samme beløp resten av året. Rett og slett for å skape forutsigbarhet, og i et forsøk på å påvirke markedet minst mulig. Effekten nå er stikk motsatt. For ved å glatte legger Norges Bank til grunn futurespriser fremover, på sett og vis antar de et tidsvektet gjennomsnitt av histore og futurespriser fremover. Med dagens fallende futures-kurve, sier det seg selv at denne er lavere enn den oljeprisen petroleumsselskapene selger til for øyeblikket. Utvikler den faktiske oljeprisen seg i tråd med futuresprisen, vil vi imidlertid se at utviklingen er motsatt, kronen får langt mindre medvind enn nivået på oljeprisen da skulle tilsi. 

Så er det andre faktorer som også trekker kronen sterkere for tiden. Risikosentimentet er solid (selv om usikkerheten vedvarer), oljeprisen har steget, rentene stiger (og noen dager mer her hjemme enn andre steder) og det er skapt en trend som gjør at algoritme-baserte aktører hiver seg på. 

Flere ECB-medlemmer talte i går, og sa at man neppe hadde god nok oversikt over effekten av krigen i Iran til å heve styringsrenten på møtet neste uke. Det er godt å tråd med Jeanettes forhåndsomtale publisert i går, vi venter nemlig renteheving i juni og juli.