DNB Markets morgenrapport 1. september:
Regjeringen foreslår å endre petroleumsskatteordningen.
Den midlertidige skattepakken som ble vedtatt i fjor løper ut 2022, og regjeringen foreslår nå at man går over til en kontantstrømskatt. Den innebærer at investeringskostnader kan trekkes fra umiddelbart, og ikke over seks år som tidligere. Kompensasjonen petroleumsnæringen har hatt som følge av seksårsperioden via den såkalte friinntekten, vil det ikke lenger være behov for. Særskatten vil bli nøytral, slik at investeringer som er lønnsomme før skatt også er lønnsomme etter skatt. Forslaget til skatteendringer er en innstramming i forhold til dagens midlertidige ordning, og regjeringen mener det vil gi noe høyere skatteinntekter fremover i tid. Selv om skattekostnadene ventelig stiger for selskapene, vil nåverdien av investeringer øke for de fleste selskapene, og dermed være positivt også for disse. At leterefusjonsordningen også foreslås fjernet, vil dog trolig ramme mindre selskap som ikke er i skatteposisjon.
Apropos petroleumsvirksomhet I. Oljepengebruk betyr fortsatt høye kronekjøp. Men også en svakere krone over tid. Norges Bank annonserte i går at de daglige kronekjøpene holdes uendret på 1,7 milliarder koner per dag i september. Skattepakken som ble vedtatt i fjor betyr få netto skatteinntekter fra sokkelen i en periode, samtidig som finanspolitiske krisetiltak har løftet pengebruken over statsbudsjettet. De daglige kronekjøpene vil dermed trolig holdes på dagens nivå ut året for å dekke de nær 400 milliardene som vil være nødvendige ifølge våre beregninger.
Isolert sett vil disse kronekjøpene opplagt bidra til å trekke kronen sterkere. Samtidig har vi sett at kronen over lengre tid har svekket seg i en periode hvor oljepengebruken, og dermed kronekjøpene, har økt. Bruk av petroleumsinntekter innenlands løfter både forbruket og investeringene. Det igjen løfter importen, enten direkte eller gjennom økt bruk av importerte innsatsvarer. Samtidig vil den delen av næringslivet som er skjermet for konkurranse med utlandet tiltrekke seg en større andel av de sysselsatte. Resultatet er ofte høyere pris- og kostnadsvekst, og en svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Lenge bidro en stadig bedring i bytteforholdet (høyere eksportpriser og lavere importpriser) til å mer enn oppveie effekten for eksportrettet næringsliv, men siden fallet i oljeprisen i 2014/15 har bytteforholdet snudd i Norges disfavør. Resultatet er en gradvis nedbygging av konkurranseutsatt sektor. I valutamarkedet vil økt import bidra til økt etterspørsel etter valuta, mens lavere eksport vil bety mindre etterspørsel etter kroner. Den langsiktige konsekvensen av økt oljepengebruk er dermed en svakere krone over tid.
Apropos petroleumsvirksomhet II. Ikke gå glipp av IEA-webinaret vårt i morgen. Klimasaken har preget mediebildet her hjemme en god stund, og blitt en sentral del av valgkampen. IEAs scenario for hvordan verdens energisektor kunne nå nullutslipp innen 2050 fikk mye oppmerksomhet da dette ble publisert i mai i år. I morgen arrangerer vi et webinar med IEAs Christophe McGlade som leder byråets Energy Supply Unit. Etter en gjennomgang av mai-rapportens hovedkonklusjoner og en sammenligning med dagens politikk, vil det bli en spørsmålsrunde. Webinaret kl. 11:30 i morgen kan sees i denne linken.
Haukene i ECB lot ikke sjansen gå fra seg. Inflasjonen i eurosonen steg mye fra juli til august, og noe mer enn ventet. ECBs Knot og Holzmann mente inflasjonsutsiktene var bedret såpass at det kunne forsvare en nedtrapping av verdipapirkjøpene, slik at disse kan avsluttes som planlagt i mars. Temaet blir sentralt på neste ukes rentemøte, og førte til høyere lange renter og fall på børsene.
På agendaen i dag er det flere viktige begivenheter. OPEC+ møtes, men det er ikke ventet noen endringer, hvilket betyr at OPEC+ vil fortsette å øke produksjonen med 0,4 millioner fat/dag per måned fremover. Arbeidsmarkedet i USA blir sentralt for pengepolitikken fremover. ADP-tallene for sysselsetting som kommer i dag er ikke alltid en god pekepinn på fredagens non-farm tall, men er likevel ventet å vise 650 000 nye jobber.
Redusert temperatur i boligmarkedet, mindre positive forbrukere enn ventet og en lunken innkjøpssjefsindeks la sammen med høyere renter og lavere oljepris en demper på det amerikanske aksjemarkedet i går. Dow og S&P500 var begge ned 0.1 %, mens Nasdaq stengte uendret. Avslutningen av august løftet samtidig volumet på de tre hovedindeksene til 107-139% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg med 1.8 % til 16.5 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner var opp 2 basispunkter og har i morgentimene i dag steget til 1.33 %. Det innebærer en økning på 5 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Asiatiske innkjøpssjefsindekser lagt fram i morgentimene har kommet inn blandet i forhold til forventningene. Målingene fra Japan indikerer mer optimisme enn tidligere, mens målingen fra Kina viser lavere og i tillegg avtakende forventninger. Nikkei i Japan ligger i øyeblikket, med ytterligere drahjelp av en begrenset vending i USD-kursen, opp 1.1 %. Svake kinesiske målinger de siste dagene løfter samtidig forventningene til at myndighetene for å holde veksttakten oppe vil lansere betydelige stimuleringstiltak fremover. De viktigste kinesiske indeksene stiger i morgentimene dermed med inntil 1.8 %. Gjennom formiddagen kommer det også en rekke innkjøpssjefsindekser ut i de europeiske markedene. Vi innleder med stemningsrapporten fra svensk industri allerede kl. 08.30. Senere i ettermiddag vil oppmerksomheten flyttes over til den andre siden av Atlanteren, hvor vi i tillegg til ytterligere en innkjøpssjefsindeks også får ISM-indeksen for industrien og ukens første runde med arbeidsmarkedstall for august.
Mens markedet venter på signaler fra dagens OPEC-møte har oljeprisene trukket noe opp igjen etter den foreløpige oppdateringen av de amerikanske oljelagertallene og fortsatte bekymringer for orkansesongen i Mexio-gulfen. WTI-prisen var i USA i går ned med USD 0.64 pr. fat til USD 68.47 pr. fat, men ligger i morgentimene i dag tilbake på USD 68.98 pr. fat. Brent er før åpning i Europa opp med USD 0.34 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på USD 72.08 pr. fat.
DNB Markets TMT- & Consumer konferanse innledes i dag med presentasjoner fra rundt 50 selskap innen norsk og svensk teknologisektor. Blant disse er Telenor og Telia. Begge la allerede for en måned siden fram sine Q2-rapporter og i tillegg til mulige nyanserende kommentarer rundt endringer i de kortsiktige utsiktene venter vi at investorene spesielt vil høre etter nye signaler om de strategiske vurderingene fremover. For Telenor kan dette være relatert til virksomheten både i Norden og Asia, mens det for Telia i første rekke gjelder muligheten for markedskonsolideringer i Sverige og/eller Danmark. Telenor stengte i går på NOK 152.35 pr. aksje mens Telia stengte på SEK 37.04 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling på begge med et kursmål i Telenor på NOK 186 pr. aksje og et kursmål for Telia på SEK 46.50 pr. aksje.
Den foreslåtte endringen av petroleumsskatten, spesielt reduksjonen av leterefusjonsordningen, ser etter vårt syn i første rekke ut til å kunne få konsekvenser for selskapene som er letefokusert og samtidig ikke allerede er i en skatteposisjon. Dermed kan dette forslaget også indirekte få følger for leverandører innen blant annet seismikksektoren. For selskap som allerede er i skatteposisjon vil forslaget slik vi ser det gi høyere samlet skattebelastning, men lavere skatt på kort sikt og høyere på lang sikt. Vi estimerer nøytral effekt på nåverdien ved en beregnet kapitalkostnad på 6.25 %.