Dagens morgenrapport:

Politiserte sentralbanker kan bety høyere inflasjon

Politisk press kan føre til et varig høyere prisnivå, uten at det gir gevinster i form av løftet økonomisk aktivitet.   

TRUMPS KAMP MOT FED: I går gikk tidligere Fed-sjef og finansminister Janet Yellen ut med kraftig kritikk av Trump i et innlegg i FT. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 29. aug. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Trumps kamp mot Fed. Har blitt behørig omtalt i våre rapporter denne uka. I går gikk tidligere Fed-sjef og finansminister Janet Yellen ut med kraftig kritikk av Trump i et innlegg i FT. Hun hevder at oppsigelsen av Lisa Cook ikke bare er ulovlig, men også en farlig utvikling fordi der er et direkte forsøk på å politisere Fed. Yellen mener handlingen er et forsøk på å skremme ledelsen av Fed og å vri politikken etter presidentens vilje. Hun sier det er en trussel mot sentralbankens uavhengighet og vil kunne undergrave troverdigheten til pengepolitikken både i USA og utenlands. Ifølge Yellen må det foreligge en årsak («cause») bak en oppsigelse, f.eks. dokumentert misbruk av stillingen. En beskyldning er ingen legitim årsak, og Cooks handlinger i sine boliglånssøknader, der hun oppga to boliger som primærbolig, skjedde dessuten før hun ble oppnevnt. Det kan ta lang tid før denne saken blir avgjort i rettssystemet. 

Politiserte sentralbanker kan bety høyere inflasjon. I en fersk studie går forskeren Thomas Drechsel gjennom kommunikasjonen mellom alle amerikanske presidenter og sentralbanksjefer fra 1913 til 2016. Han finner at det var klart mest interaksjon i perioden 1960-80, en epoke som også var preget av høy inflasjon. Kanskje ikke så overraskende konkluderer han at politisk press fører til et varig høyere prisnivå, men også at slikt press ikke gir gevinster, i form av løftet økonomisk aktivitet.   

Markedene har så langt ikke reagert noe særlig. I går satte S&P500 nok en rekordhøy notering etter en oppgang på 0,3 prosent, mens Nasdaq steg 0,5 prosent. Dollaren har svekket seg marginalt mot euro siden i går og EURUSD handels rundt 1,166 i dag. Lange statsrenter trakk litt ned i USA i går, og det samme skjedde i de store eurolandene. Feds Waller, som er en mulig arvtaker etter Powell, sa at han ville stemme for rentekutt i september, og han ser for seg videre nedgang ii de kommende 3–6 månedene.    

Amerikansk BNP-vekst revidert opp. Veksten viser når 3,3 prosent (annualisert) for andre kvartal. Det er opp fra 3,0 prosent i den første publiseringen. Veksten i det private forbruket ble justert opp to tideler, til 1,6 prosent. Dermed ser utviklingen litt bedre ut. I tillegg holder antall førstegangssøkende til ledighetstrygd seg lav. Det tilsier at arbeidsledigheten (enn så lenge) fortsetter å holde seg lav og stabil. 

Referat fra ECBs junimøte. Rentene ble holdt uendret etter åtte påfølgende rentekutt fra juni i fjor til juni i år. Ifølge sentralbanken har inflasjonspresset fortsatt å avta, trukket ned av lavere lønnsvekst. ECB mener rentekuttene har gjort økonomien mer motstandsdyktig, men at utviklingen likevel er preget av usikkerhet, særlig som følge av handelsuro. Sentralbanken vil fortsette å følge en data-avhengig tilnærming Markedet priser nesten inn et helt rentekutt til i løpet av det kommende året, mens vi tror rentebunnen er nådd med dagens nivå på 2 %.       

Bedre konjunkturer i Sverige. Konjunkturinstitutets august-undersøkelse viser bedring for samtlige sektorer i økonomien. Handel (spesielt dagligvare), fulgt av tjenesteyting har størst positivt utslag fra juli til august. Det ble også rapportert bedring for industri og en viss oppgang for bygg og anlegg. Alle de fire næringsindikatorene er nær sine historiske gjennomsnitt. Forbrukertilliten steg også litt i august, etter et kraftig hopp i juli. Tendensen er oppadgående, men indikatoren ligger likevel fortsatt godt under historiske toppnivåer. Hovedinntrykket er at økonomien er i moderat bedring. Det styrkes oss i troen på at det ikke vil bli nødvendig for Riksbanken å senke renten mer.