Lesetid
6 min lesetid
Publisert
25. jan. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 25. januar:
Positiv PMI støtter budskap om renteløft
ECB fikk i går informasjon som støtter deres oppfatning av at resesjonen i eurosonen blir både mild og kortvarig. Om det skjer.
Om det i det hele tatt blir noe av. Pilene ser nemlig ut til å peke svakt oppover igjen for aktiviteten i januar, etter stagnasjon eller mild nedgang i fjorårets siste kvartal. Det er i alle fall inntrykket fra gårsdagens PMI, en indeks som sammenfatter bedrifters vurdering av måneden som gikk, og som pleier å gi rimelig pålitelige signaler om farten i økonomien. Den sammensatte indeksen steg marginalt over 50-streken (som indikerer skillet mellom nedgang og oppgang) for første gang på sju måneder. PMI-indeksen fra tjenestesektoren steg med 0,9 poeng til 50,7, mens indeksen fra industrisektoren steg med 1 poeng til 48,8. Et økende flertall av bedriftene har oppbemannet den siste måneden.
Den tilsynelatende svært myke landingen for eurosonens økonomi gir grobunn for vedvarende inflasjonspress. Rett nok falt delindeksene som måler prispress på innsatsvarer videre, som følge av de oppløste flaskehalsene i verdenshandelen. Men indeksene som måler vekst i utsalgsprisene steg igjen, både for tjeneste- og industrisektoren. Ifølge rapporten skyldes dette at bedriftene gjør tiltak for å gjenopprette marginer etter kostnadssjokket som fant sted i fjor, og at bedriftenes lønnskostnader er økende.
Det er derfor all grunn til å lytte til høytstående ECB-representanters pågående «kampanje» for å overbevise markedsaktørene om at styringsrentene skal et godt stykke opp fra dagens nivå. Torsdag neste uke blir innskuddsrenta med 99 % sikkerhet hevet med 50 basispunkter, til 2,50 prosent, og skal vi tro blant annet Lagarde, Villeroy og Lane, er planen å levere flere halvinger på de neste møtene. Merk at referatet fra rentemøtet i desember, der størrelsen på rentehoppet ble redusert fra 75 til 50 basispunkter, viser at beslutningen var høyst omdiskutert. Mange i renterådet ønsket å fortsette med 75 basispunkter. Til sist ble det enighet om et kompromiss der det i stedet skulle varsles tydelig om flere store rentehopp i tiden som kommer. Vi tror rentetoppen blir på 3,50 prosent, og kanskje vel så det, mens markedet fortsatt vaker et sted mellom 3,25 og 3,50 prosent.
Britisk økonomi ser vesentlig svakere ut. Her falt den sammensatte PMI-indeksen med 1,2 poeng til 47,8 i januar, godt under 50-streken, svakere enn ventet og det laveste nivået på to år. Nedgangen var drevet av tjenestesektoren, som merker at forbrukernes kjøpekraft hemmes av høy inflasjon og kraftig økende renter. Hvorfor ser det dårligere ut for Storbritannia enn for eurosonen i øyeblikket? Årsaken er sammensatt, men to faktorer er viktige. For det første, britiske husholdninger har typisk både høyere gjeld og kortere rentebindingstider enn husholdningene i de store eurosoneøkonomiene. Det gjør dem mer sensitive for renteoppgangen. Bank of England er ventet å heve renta med ytterligere 50 basispunkter, til 4 prosent neste uke. For det andre, støtteordningene som er rullet ut for å skjerme husholdninger og bedrifter fra energiprisoppgangen er ikke like storstilte i Storbritannia som i land som Tyskland og Italia.
Den norske krona har svekket seg i løpet av det siste døgnet, som følge av småsure børser og et fall oljeprisen. I Europa endte Stoxx 600 ned 0,2 prosent, mens amerikanske Nasdaq og S&P 500 falt med henholdsvis 0,3 og 0,1 prosent. Prisen på et fat nordsjøolje falt med nesten 2 prosent til 86,4 dollar fatet. EURNOK og USDNOK noteres nå til 10,73 og 9,85, henholdsvis sju og fem øre høyere enn tirsdag morgen.
Lange renter har trukket nedover, både i Europa og USA. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen»), som i oktober nådde en topp på 4,24 prosent, noteres i morgentimene til 3,46 prosent, fem basispunkter lavere enn i går morges. Nedgangen i lange renter startet for alvor da inflasjonstallene fra USA begynte å overraske på nedsiden på senhøsten, og har fått nytt momentum med tydelige svakhetstegn i viktige økonomiske nøkkeltall på nyåret.
Den tyske Ifo-indeksen er viktigste nøkkeltall på dagens kalender. Den er ventet å føye seg inn i rekken av indikatorer som viser at økonomien henter seg inn igjen i starten av det nye året.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Innkjøpssjefsindekser som med noen unntak bekreftet forventninger om lavere aktivitet fremover maktet sammen med blandede selskapsoppdateringer ikke helt å holde investorenes resesjonsbekymringer på avstand i et avventende amerikansk aksjemarked i går. En svakere utvikling for teknologisektoren sendte Nasdaq ned med 0.3 %, mens S&P500 var ned 0.1 % og Dow steg 0.3 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt tilbake på 71-92% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var i går ned 3.1 % til 19.2 punkter. I forhold til ved stengetid i det norske markedet i går ligger renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene ned med 6 basispunkter til 3.47 %. Etter oppgang tidligere i uken indikerer futureskontraktene på de amerikanske indeksene i morgentimene en reversering ned 0.5 % ved åpning av handelen i ettermiddag.
Spesielt utviklingen i teknologisektoren ser imidlertid ut til å bidra til at det japanske markedet fortsetter oppgangen også i dag. Nikkei-indeksen er kort før stengetid opp med 0.5 %. Microsoft la fram tall etter børs i USA i går kveld og investorene reagerte i første omgang med å sende aksjen opp rundt 4 %. Oppdateringen dro i tillegg kursen i Amazon opp med 3 % i handel etter børs. I det norske markedet vil sjømatsektoren fortsatt kunne få mye oppmerksomhet. En ujevn nyhetsstrøm knyttet til de nye skatteforslagene utfylles før åpning i dag med oppdaterte eksporttall og realiserte laksepriser for forrige uke. Når det gjelder makrotall vil oppmerksomheten i dag være rettet mot oppdateringen av svenske kostnadstall, samt tyske og belgiske bedriftstillitsmålinger. I tillegg er det ventet at den canadiske sentralbanken kl. 16.00 i ettermiddag norsk tid vil sette opp styringsrenten med 25 basispunkter til 4.5 %. Mens Boeing legger fram kvartalstall før åpning i USA ettermiddag vil blant annet Tesla og IBM offentliggjøre sine rapporter etter stengetid i kveld.
I påvente at nye signaler om utviklingen i kinesisk økonomi, eventuelle utspill foran neste ukes OPEC+-møte og dagens amerikanske oljelagertall var WTI-prisen i USA i går ned med USD 1.41 pr. fat til USD 80.14 pr. fat etter at de foreløpige lagertallene for forrige uke indikerte en ytterligere økning i råoljebeholdningene på 3.4 mill. fat. Dersom retning bekreftes ved fremleggelsen av dagens tall vil dette i tilfelle være femte uke på rad med stigende råoljelagre. WTI-prisen har i morgentimene i dag kommet begrenset opp igjen til USD 80.22 pr. fat, mens Brent-prisen samtidig ligger på USD 86.41 pr. fat. Brent er dermed ned USD 1.31 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
I likhet med Norske Skog produserer svenske Nordic Paper papirprodukter og i likhet med Norske Skog legger selskapet også fram Q4-tall fredag denne uken. I motsetning til Norske Skog har imidlertid Nordic Paper i all hovedsak funnet sitt marked innen papir for håndtering av mat og andre dagligvarer Selskapets fem produksjonsanlegg i Sverige, Norge og Canada leverer blant annet bakepapir og emballasjen man får med seg når man kjøper et rundstykke, tar med seg en hamburger eller spiser en muffins etc. I tillegg leverer selskapet kvalitetene som benyttes i bæreposer samt til laminater og møbler. På kort sikt vil resultatene variere med prisutviklingen på råvarer, energikostnader og valutakurser, men på lang sikt ser vi strukturell vekst drevet av blant annet økt fokus på bruk av gjenvinnbare og bærekraftige materialer samt av at en økende andel av det globale matinntaket skjer enten utenfor hjemmet eller med bruk av enklere løsninger i hjemmet. For 2022 har vi en estimert samlet omsetning på SEK 4.5 mrd. og en EBITDA på SEK 729 mill. Kombinasjonen av planlagt vedlikeholdsstans i Q3, reduserte strøm- og cellulosekostnader i kvartalet samt økte papirpriser gjør at vi venter at selskapet vil rapportere en EBITDA for Q4 på SEK 168 mill., opp fra SEK 124 mill. i Q4 2021. Videre venter vi et foreslått utbytte på SEK 4 pr. aksje for 2022. Kursen stengte i går på SEK 38.55 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på SEK 52 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.