Positive nøkkeltall og god stemning på børsene

Børsene i Europa og USA fortsatte oppgangen på fredag, med hovedindeksene Stoxx600 og S&P500 opp henholdsvis 0,5 % og 0,4 %. Oslo Børs handlet nok en gang mot strømmen, og falt 0,16 %. Bevegelsene på børsene på fredag samsvarer godt med utviklingen så langt i år, hvor europeiske børser har fått et forsprang, med en oppgang så langt på 6,5 %. S&P500 i USA har steget med noe mer beskjedne 4 %, mens prisene på Oslo Børs samlet sett er uendret fra starten av året.

Andre markedstrender som har preget året så langt, og som alle kan være med på å forklare den positive utviklingen på børsene globalt, er fallet i lange renter, svekkelsen av dollaren, og nedgangen i energiprisene. Av mer fundamentale drivere er lavere inflasjonstall enn ventet fra Europa kombinert med bedre aktivitetstall fra begge sider av Atlanteren også med på å forklare den positive stemningen i markedene. Sistnevnte fikk vi mer av på fredag, blant annet med industriproduksjonstall fra eurosonen for november. De viste en vekst på 1,0 % fra foregående måned, riktignok etter et fall på 2,0 % måneden før, men korreksjonen opp igjen var dobbelt så sterk som ventet av konsensus.

Også i USA fikk vi noen positive overraskelser på fredag, i forbrukerundersøkelsen fra University of Michigan. Den viste at forbrukertilliten totalt sett steg en god del mer enn ventet i januar, men kanskje viktigst var underindeksene som måler inflasjonsforventninger, som viste at 1-årsforventningene til inflasjonen hadde falt med 4 tideler, til 4,0 % år/år. Femårsforventningene hadde riktignok steget en tidel, til 3,0 % år/år, men alt i alt føyer undersøkelsen seg inn i rekken av indikatorer som tilsier at en såkalt «myk landing» for amerikansk økonomi ikke er helt umulig. En myk landing innebærer at aktiviteten kommer ned og inflasjonen faller betydelig, uten at man må gjennom en resesjon, det vil si en periode med fall i den økonomiske aktiviteten. Vi tror dessverre at et sånt scenario er mindre sannsynlig, men vårt hovedscenario har lenge vært at resesjonen i USA kun vil bli av den milde sorten. Nyhetene vi har fått den siste tiden har styrket oss i troen på det.

Hva vi ikke fikk mer av på fredag var derimot en ny nedsideoverraskelse i europeiske inflasjonstall. Tvert imot, de svenske inflasjonstallene som ble publisert på fredag viste at både totalinflasjonen og kjerneinflasjonen steg videre i desember, og det mer enn ventet av både konsensus og den svenske sentralbanken. For mer om tallene, les Oddmund Bergs kommentar her.

Den norske krona styrket seg noe mot både euro og dollar på fredag, støttet både av den positive stemningen på børsene ute og oppgangen i oljeprisen. Ett fat nordsjøolje med levering om en måned endte fredag på over 85 dollar/fat, etter å ha handlet nede på 79 så sent som på onsdag. USDNOK endte fredag på 9,88, som er omtrent samme nivå som ved starten av året. EURNOK endte derimot fredag på 10,70, som er 1,7 prosent svakere enn ved starten av året.

Bevegelsene i krona så langt i år forteller oss to ting. For det første handler bevegelsene vel som mye om andre valutaer, nærmere bestemt euroen, som det gjør om krona. Den store trenden som skiller seg ut i valutamarkedet så langt i 2023 er den brede styrkingen av euroen, som skyldes både fall i gasspriser, bedre nøkkeltall enn ventet, og fortsatt «haukaktig» kommentarer fra sjefene i ECB. At krona har svekket seg mot euro men ikke mot dollar så langt i år understreker at dette i stor grad er en eurobevegelse. Når det er sagt skulle en tro at krona styrket seg mer mot dollar når stemningen på børsene ute har vært så god som den har. At den ikke har det skyldes nok fallet i olje- og gasspriser, som er det som har trukket krona svakere. Gjennom 2022 var det tydelig at risikoappetitt og børsutviklingen globalt var langt viktigere for krona enn utviklingen i energiprisene. Trenden så langt i år tyder altså på at det kan ha snudd. Trolig er det derimot litt tidlig å trekke den konklusjonen. Som vi har skrevet om tidligere er det et tydelig historisk mønster i at krona følger børsene ute tett når stemningen er dårlig, men ikke like tett når stemningen er god. Da kan andre faktorer, som energiprisene, få en større rolle, og dette er altså sånn det har vært så langt i 2023.

For mer om hva som skjedde i uka som gikk, og ikke minst hva vi kan vente av uka som kommer, se vår Week Ahead-rapport her.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.