Positive tall fra USA og Norge, svakere i Asia

Asiatiske børser svekkes etter negative veksttall fra Japan. Børsene i Asia fortsetter nedgangen fra i går, drevet av svekket optimisme rundt handelssamtalene mellom USA og Kina. Svake BNP-tall fra Japan forsterker bekymringene rundt konsekvensene av handelsrestriksjoner. Hang Seng-indeksen i Hongkong er ned 0,7 prosent, Shanghai-børsen har falt 0,5 prosent, og Nikkei-indeksen i Japan er ned litt over 0,2 prosent. Vi forventer at amerikanske tollsatser stabiliseres nær dagens nivå – ca. 40 % mot Kina og 10 % mot resten av verden. Se våre oppdaterte prognoser med tollsatsforventninger her.

Amerikanske produsentpriser med det største fallet på fem år. Produsentprisene i USA falt 0,5 prosent i april – det største månedlige fallet siden 2019. Hovedårsaken var lavere bedriftsmarginer, noe som tyder på at økte tollkostnader fortsatt i stor grad absorberes av bedriftene. Produsentprisindeksen (PPI), sammen med Konsumprisindeksen (KPI), gir viktige signaler for utviklingen i PCE-inflasjonen som publiseres senere i mai. Fed forholder seg til PCE-inflasjonen når de setter rentene. Både tirsdagens KPI-tall og gårsdagens PPI-tall viser foreløpig lite inflasjonspress fra toll. Vi forventer likevel at toll etter hvert vil bidra til høyere inflasjon.

Statsrentene falt etter positive signaler fra amerikansk økonomi. Lavere enn ventet vekst i produsentprisene økte forventningene om rentekutt, mens sterkere detaljhandel dempet resesjonsfrykten. Aksjemarkedet reagerte positivt: Dow Jones opp 0,6 %, S&P 500 opp 0,4 %, Nasdaq ned 0,2 %. Rentenivået på statsobligasjoner falt på bred basis, unntatt i Japan, med 10-års statsrente i USA ned 11 basispunkter. Vi holder imidlertid fast ved vårt syn om at Federal Reserve ikke vil kutte renten i år. Se våre oppdaterte prognoser for USA her.

Oslo Børs endte opp 0,8 prosent i går, til tross for at oljeprisen falt etter meldinger om mulige gjennombrudd i samtalene mellom Iran og USA. Ifølge ryktene skal Iran ha signalisert vilje til å oppgi atomvåpenprogrammet i bytte mot opphevelse av sanksjoner – noe som bidro til lavere oljepriser. Oppgangen på børsen ble i stor grad drevet av sterke selskapsresultater, som veide tyngre enn utviklingen i oljeprisen. Den norske kronen svekket seg samtidig noe. EURNOK handles nå til 11,46, mens USDNOK ligger på 10,41.

Sterk Norsk BNP-vekst tilsier mindre hastverk med rentekutt. Fastlands-BNP økte med 1,0 prosent i første kvartal, betydelig over både vårt og Norges Banks anslag på 0,6 prosent. Den sterkere utviklingen gir Norges Bank rom for å vente noe lenger før et eventuelt rentekutt. I våre oppdaterte prognoser, publisert i dag, venter vi likevel at styringsrenten kuttes med 25 basispunkter i september og desember, og ytterligere 25 bp i mars 2026.

Det ble kun små revideringer i nasjonalbudsjett for 2025, det er fortsatt ekspansivt. Revidert nasjonalbudsjett øker det strukturelle oljekorrigerte underskuddet fra 460 til 542,5 milliarder kroner. Økningen skyldes delvis støtte til Ukraina, men budsjettet fremstår som ekspansivt også uten dette. Overheng fra tidligere budsjetter bidrar til å forsterke den ekspansive effekten.

USA vil presse Nato-landene til å øke forsvarsutgiftene, noe som kan styrke investeringene i Europa. USAs utenriksminister, Marco Rubio, sa i går at «alle Nato-land vill gå med på å bruke 5 % av nasjonale budsjetter på forsvar» innen Nato møtet i juni.