Post mortem: De-dollarisation og valutasikring

En rekke faktorer, noen nye og noen gamle, virket for mange å trekke i retning av en betydelig svekkelse av dollaren. Vi diskuterte handelshindringer, tillitten til amerikanske institusjoner generelt, og Feds seslvstendighet spesielt, økt amerikansk statsgjeld og skattlegging av utlendingers eierskap av amerikanske verdipapirer. Og vi diskuterte mulige konsekvenser av et skifte i sammenhengen mellom dollarkursen og verdien på amerikanske verdipapirer. Så hvor står vi nå? Hva viser tallene?

For det første; bekymringene rundt politisk press på Fed har avtatt betydelig. De regionale Fed-sjefen har fått forlenget åremålene sine, vi har fått et ryddig bytte av sentralbanksjef, Miran måtte ut siden Powell ble sittende og selv om Warsh vil reformere Fed, spiller han foreløpig etter reglene. Så selv om saken med Lisa Cook fortsatt er uavklart, virker muligheten til å utøve politisk press på Fed som langt vanskeligere enn vi kunne frykte for et år siden. 

For det andre; selv om den sittende amerikanske administrasjonen fortsetter å overraske med mange av sine tiltak, har rettsvesenet i mange tilfeller dømt i administrasjonens disfavør. Det tyder på institusjoner med motstandskraft mot politisk press. 

For det tredje; amerikansk statsgjeld øker ufortrødent videre, og selv om vi ser at utenlandsk offentlig eierskap i amerikansk statsgjeld har falt, så har utenlandske private eiere mer enn oppveid for dette. Og utlendinger dytter fortsatt penger inn i det amerikanske aksjemarkedet, det var bare april i fjor (rett etter Liberation Day) at utlendinger solgte amerikanske verdipapirer. Så det er få tegn på noen særlig repatriering, og så langt virker det som vi hadde vi rett da vi trodde at a) USAs høye andel i globale aksje- og obligasjonsindekser og høy etterspørsel etter indeksforvaltning, b) en attraktiv sektorsammensetning med høy andel tech og c) en økonomi med sterk produktivitetsvekst fortsatt ville gjøre USA til et attraktivt sted å investere og at dette ville gi støtte til dollaren. 

For det fjerde; (og her spekulerer vi litt) men det har ikke vært fremmet seriøse forslag om dramatiske tiltak rundt skattlegging av utenlandsk eierskap, og skal vi tro meningsmålingene, vil Trump miste flertallet i minst ett av kamrene i Kongressen i mellomvalget til høsten, noe som gjør det langt vanskeligere å få igjennom denne typen tiltak. 

Og for det femte; sammenhengen mellom dollarkursen og verdien på amerikanske aksjer og obligasjoner virker å ha returnert til sin tidligere normal, ustabil, men oftest slik at trygg-havn-antagelsen fortsatt holder (dollarstyrking når verdien på aksjer og obligasjoner faller, og vice versa).

Hva gjelder sikringsgrader publiseres ofte tallene med lange tidsetterslep, men det synes fortsatt å være lite spor av noen storstilt økning i sikringsgrader blant internasjonale investorer, og der vi så en oppgang, skyldtes det gjerne at verdien på den beholdningen som ikke var sikret falt med aksjemarkedsfallet i kjølvannet av Liberation Day. 

Oppsummert, så står vi godt i vår vurdering om at på kort og mellomlang sikt, så er ikke argumentene for de-dollarisation gode nok til at vi tror det skal bidra til noen trendmessig svekkelse av dollaren fremover. Når det er sagt, vi tror heller ikke at vi har fått den siste overraskelsen fra Det Hvite Hus, så støy og perioder med dollarsvekkelse utelukker vi ikke.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.