DNB Markets morgenrapport 12. januar:

Potensial for en enda sterkere krone

EURNOK kan falle videre.

STYRKET KRONE: Oppgang på børsene gir sterkere krone, og vice versa. Foto: NTB scanpix
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 12. jan. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Selv om kronekursen har styrket seg mye den siste tiden, og særlig i forrige uke, tror vi EURNOK har potensial til å falle videre mot 10,10 i løpet av de neste tre månedene. I øyeblikket handles krysset rundt 10,38, ett øre høyere enn mandag morgen. Det illustrerer den tette sammenhengen mellom utviklingen på internasjonale børser og krona: Oppgang gir sterkere krone, og vice versa. 

Et premiss bak vår forventning om en sterkere krone i tiden som kommer er at det fortsatt vil være litt «futt» igjen til å løfte aksjemarkedene, i kjølvannet av politikkskiftet i USA. Det må likevel påpekes at prisingen på børsene framstår som strukket. Om renteoppgangen fortsetter med like stor styrke i tiden som kommer, noe vi i utgangspunktet ikke venter, vil det kunne føre til børsuro. Det vil i så fall være negativt for kronekursen. Les mer i Magnes notat om vår oppdaterte kroneprognose.

Fortsetter oppturen

De lange rentene fortsetter oppturen, utløst av utsikter til større finanspolitiske stimulanser i USA. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid klatret ytterligere tre basispunkter i går, til 1,15 prosent. Etter at særnorske, sesongbetonte krefter, i form av utenlandske kjøp av norske obligasjoner på nyåret, trakk norske renter nedover i starten av året, følger nå også norske renter sin amerikanske kollega oppover. 

Den norske tiåringen er nå oppe i 1,02 prosent, fire basispunkter høyere enn på fredag og det høyeste nivået siden mars i fjor. Dollaren er også på stigende kurs, trolig som følge av renteoppgangen. Etter en forrykende forrige uke tok børsoppgangen derimot en pause i går, med en nedgang på rundt 1 prosent både i Europa og i USA. Dagen i dag byr imidlertid på børsoppgang både i Hong Kong og Beijing. 

Hever renta før andre

Den norske sentralbanken ligger an til å heve renta vesentlig tidligere enn sine europeiske og amerikanske kollegaer. Dette til tross for at trenden i kjerneinflasjonen er avtakende, og i desember nok en gang lavere enn Norges Banks anslag. Kjerneinflasjonen steg rett nok med en tidel til 3,0 prosent år/år, men det var ventet en større oppgang i årsveksten akkurat i desember, på grunn av uvanlig svak prisutvikling samme måned året før. Utfallet var tre tideler lavere enn sentralbankens anslag, og én tidel lavere enn konsensusanslaget. Markedene trakk på skuldrene av dette. For det første er inflasjonen over 2-prosentsmålet, og for det andre er to andre faktorer mye viktigere for hva sentralbanken vil foreta seg: Utviklingen i økonomien og utviklingen i boligprisene. I dag får vi viktig informasjon om den første. 

BNP-tall i dag

Klokka 8 får vi statistikk om BNP-utviklingen i november. Norge har nemlig, i likhet med Storbritannia, gleden av å kunne følge disse tallene også på månedlig basis. Starten på fjerde kvartal ble uventet sterk, med en oppgang i fastlandsøkonomien på hele 1,2 prosent fra september til oktober (justert for sesongvariasjoner). Uvanlig høy fiskeriaktivitet bidro til det sterke resultatet, men kunne ikke forklare alt. Fra 5. november ble nye nasjonale innstramminger innført, som følge av smitteutviklingen, og flere byer strammet enda mer inn. For november venter vi derfor et fall i fastlands-BNP på 1,1 prosent, mens konsensusestimatet er enda mer negativt, på -1,6 prosent. 

Ledighetstall klokken 14:00

Klokka 14 i dag får vi informasjon om ståa i økonomien her og nå, i form at NAVs ferske ukestall for registrert arbeidsledighet. Ved forrige korsvei, i desember, ble antall helt ledige målt til 3,8 prosent av arbeidsstyrken, tre tideler høyere enn målingen i oktober. Nå, med forlengede og forsterkede tiltak på nyåret, er det rimelig å vente at prosenten har steget noe videre. 

Fra USA får vi i dag utfyllende informasjon om arbeidsmarkedet, i form av «JOLTS-undersøkelsen» som blant annet viser antall ledige stillinger. De er forventet å ha falt fra oktober til november. Nyhetsoverskriftene vil trolig ellers dreie seg om amerikansk politikk. Det er lite som tyder på at Trump vil måtte gå av som president før 20. januar, ettersom det ryktes at visepresident Pence ikke vil avsette ham før tiden. Forsøket på å få stilt Trump for riksrett, for andre gang, går sin gang, men som Knut skrev i gårsdagens rapport vil det neppe føre fram.