Powell advarte om risiko

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Den amerikanske sentralbanksjefen Jerome H. Powell advarte i sin tale i går om risikoen for at tilbakeslaget kan bli dypere og mer langvarig uten ytterligere finanspolitiske tiltak.

Det har vært spenning knyttet til om Fed vil gå inn på veien med negative renter. Så langt har andre Fed-representanter plassert dette tiltaket langt ned på listen over virkemidler. Likevel priser markedene inn en betydelig sannsynlighet for negative renter.

Powell kommenterte dette med å si at negative renter ikke var vurdert og mange merket seg at han ikke sterkere avviste å sette renten videre ned. 

Bred nedgang i Asia

Dermed falt terminrentene ytterligere, og advarslene om en svakere økonomisk utviklingen var nok medvirkende til at aksjekursene falt, ikke bare i USA, men også i Europa og Asia. S&P 500 endte ned med 1,75 prosent, mens europeiske Stoxx 600 falt med 1,9 prosent.

I Asia i dag har det vært en bred nedgang, med japanske Nikkei 225 ned 0,7 prosent og kinesiske CSI 300 ned med 0,6 prosent. 10-års amerikanske statsrenter falt med rundt tre basispunkter, og VIX-indeksen, som måler implisitt volatilitet i SS&P500-indeksen, steg noe. Dollaren har styrket seg med 0,4 prosent mot euro det siste døgnet.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte ned med 1,5 prosent. I tider der markedene inntar en mer «risk-off»-holdning, bruker kronen å svekke seg. EURNOK holdt seg imidlertid forbausende stabil i går, og er lite endret i dag tidlig i for hold til i går morges. Oljeprisen har sving litt, men er lite endret fra i går morges.

Liten tro på at tiltakene virker? 

Den japanske sentralbanksjefen svarte i går på spørsmål og viste til at å øke kjøpene av statsobligasjoner og senke renten ytterligere, var blant de mulige tiltakene sentralbanken kunne ta i bruk for å motvirke den økonomiske krisen. Et naturlig oppfølgingsspørsmål kunne da være hvorfor banken ikke allerede hadde gjort nettopp dette. Svaret er muligens at sentralbanken har liten tro på at tiltakene virker, men at en sentralbank aldri vil innrømme at verktøykassen – om den ikke er tom – nå bare består av sløve og lite tilpassede redskaper.

Powell indikerer langt på vei det samme der han etterlyser en enda sterkere bruk av finanspolitikken. I Storbritannia har sentralbanksjef Andrew Baily langt på vei varslet økte kvantitative lettelser, og dermed implisitt antydet at negative renter ikke er aktuelt ennå.

Kina har fortsatt tørt krutt, og det er ventet at den kinesiske sentralbanken i dag vil senke renten på ettårslån til bankene. Denne renten har blitt kuttet to ganger i år og er nå på 2,95 prosent. For øvrig har statsministeren i Italia endelig godkjent en stimulansepakke på 55 milliarder euro. Dette er en oppfølging etter pakken på 25 milliarder euro som kom i mars.

Sverige overrasker 

I Sverige i går kom det inflasjonstall for april. I motsetning til i Norge overrasket disse på nedsiden. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI der rentekostnaden holdes konstante (KPIF), falt til -0,4 prosent å/å. Det var ventet en nedgang til 0,0 prosent. Den lave nivået på inflasjonen skyldes nedgangen i energiprisene. Holdes energiprisene utenom, ble inflasjonen 1,0 prosent, fortsatt godt under forventningen på 1,4 prosent. Inflasjonen trekkes ned av et kraftig fall i prisene på transport, herunder flyreiser, klær og skotøy, og hotell- og restauranttjenester. De svenske tallene viser tydelig hvordan fallet i etterspørsel har bidratt til å svekke inflasjonen. 

Men i Norge ...

Forskjellen til inflasjonen i Norge er imidlertid påtakelig. I Norge steg kjerneinflasjonen med 0,7 prosentpoeng, mens den avtok med 0,5 prosentpoeng i Sverige. Noe av årsaken kan tilskrives den kraftige kronesvekkelsen. I Norge har mange næringer måttet stenge ned i april som følge av smittevernstiltakene. SSB har derfor beregnet priser for mange varer og tjenester, herunder restaurant og hoteller, mens i Sverige har det vært mulig å måle faktiske priser. Nettopp denne forskjellen i hvordan prisene har blitt fanget opp i KPI kan også ha bidratt til forskjellen i utviklingen mellom disse to indeksene.

I eurosonen falt industriproduksjonen med 11,3 prosent fra februar til mars. Det var en litt mindre nedgang enn ventet. Varige konsumgoder falt med hele 26 prosent, mens investeringsvarer gikk ned med 16 prosent. Mange eurosoneland ble stengt ned tidlig i mars, så en kraftig nedgang var ventet. I tillegg hadde noen av de større bilfabrikkene tidlige stengt ned aktiviteten på egen hånd. Ettersom nedstengningen ble utvidet og varte gjennom mesteparten av april er det rimelig å vente ytterligere fall i aprilindeksen. Fredag kommer det BNP-tall for første kvartal. Det er ventet at BNP i eurosonen vil falle med 3,8 prosent fra fjerde kvartal. I Norge var fallet på 2,1 prosent.