Lesetid
6 min lesetid
Publisert
01. des. 2021
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 1. desember:
Powell bruker ikke lenger ordet midlertidig om inflasjon
Inflasjonen har vist seg å være mye mer omfattende og varig enn først antatt.
I gårsdagens høring i Kongressen indikerte Fed-sjefen raskere nedtrapping av verdipapirkjøpene. Mer spesifikt sa han at det kanskje vil være passende å vurdere å avslutte nedtrappingen «noen måneder tidligere». Grunnen er åpenbar. Inflasjonen har vist seg å være mye mer omfattende og varig enn først antatt, og med Omikron vil inflasjonen kunne øke enda mer som følge av ytterligere press på verdikjedene. Powell vil derfor ikke lenger bruke order midlertidig om inflasjonen.
Spørsmålet er hva dette betyr for nedtrapping og den ventede renteoppgangen. Den opprinnelige planen var en nedjustering av kjøpene med 15 mrd. per måned i åtte måneder. Etter at denne takten er effektuert i november og desember, vil det gjenstå 90 mrd. Det kan se ut til at Powell ser for seg en dobling av takten til 30 mrd. per måned, slik at prosessen er ferdig allerede i løpet av mars. I så fall kan første heving komme allerede på møtet 5 april. Svaret får vi på rentemøtet 15. desember. Dersom inflasjonen øker videre tilsier det også at Fed vil måtte øke renten mer enn tidligere antatt.
Markedsutslagene var betydelige. Ti-års statsrente steg umiddelbart med rundt 10bp., men falt senere tilbake og endte dagen ned 3 punkter til 1,47 prosent. Toårsrenten trakk enda mer opp og endte med en oppgang på rundt 15bp. Dette tyder på at markedet venter mer renteoppgang, men at man tror Fed vil lykkes med å bekjempe inflasjonen. Børsene i USA reagerte negativt, og hadde allerede blitt tynget av intervjuet med Moderna-sjefen, der han antydet at vaksinene ikke vil virke så godt på Omikron-varianten. Amerikanske børser falt med opp mot 2 prosent i går, mens i Europa falt Stoxx600 med knappe 1 prosent. Asiatiske børser trekker i dag moderat opp.
Kronekursen og norske renter ble også sterkt påvirket av Moderna-nyheten i går. EURNOK steg umiddelbart fra 10,18 til 10,31. Kursen holdt seg i området 10,27-30 på ettermiddagen, men har nå kommet markert ned igjen og handler rundt 10,22. Kronen har også styrket seg mot dollar fra gårsdagens notering på 9,09. Utviklingen viser nok en gang at kronen er svært sårbar for global markedsuro. Oljeprisen kan også ha hatt en viss betydning for svekkelsen i går. Brent trakk en god del ned gjennom gårsdagen og prises nå rundt 71,5 dollar fatet. Markedsrentene her hjemme falt og det prises nå inn kun hevinger på rundt 15bp. per kvartal neste år. Det er til sammen 25bp. lavere enn Norges Banks rentebane fra september.
Gårsdagens inflasjonstall fra eurosonen oversteg forventningene med god margin. Samlet inflasjon steg til 4,9 prosent, mens kjerneinflasjonen ble rapportert til 2,6 prosent. Energiprisene steg med hele 27,4 prosent, og ga dermed et betydelig løft til samlet prisvekst. ECB er mer opptatt av kjerneinflasjonen, og den ble hevet av noen spesielle effekter. Den tyske inflasjonen ble delvis løftet av statistiske spissfindigheter, som vil forsvinne ut av tallene neste måned. I tillegg steg inflasjonen som følge av base-effekter. Sammenligner vi med prisnivået i november 2019, er kjerneinflasjonen fortsatt godt under 2 prosent. Det tilsier at ECB antakelig ikke er blitt bekymret av tallene og vil fortsette å signalisere uendret rente på møtet 16. desember.
Amerikansk forbrukertillit falt litt mer enn ventet i november. Det er litt uvanlig at stemningen blant husholdningene avtar i en situasjon med et sterkt arbeidsmarked. Forklaringen er antakelig den høye inflasjonen som svekker kjøpekraften. Amerikanske forbrukere har opplevd en kraftig oppgang i bensinprisene i det siste, noe som oppfattes spesielt negativt.
Boligprisene i USA har fortsatt å stige friskt i høst. I september økte prisene ifølge FHFA med 0,9 prosent. Det var litt mindre enn ventet, men på linje med oppgangen i august. Prisen fra S&P CoreLogic viste en tilsvarende oppgang, og de ligger nesten 20 prosent høyere enn for et år siden.
I dag kommer det en rekke PMI-undersøkelser for industrien i november. Det viktigste med disse indeksene nå er at de indikerer hvordan det går med utviklingen i leveringstider og priser på innsatsvarer. I USA slipper Fed sin regionale Beige Book rapport, som vanlig to uker før rentemøtet, og Powell og Yellen skal i en ny høring i Kongressen.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Den amerikanske sentralbanksjefens erkjennelse av at risikoen for at inflasjonspresset ikke er fullt så midlertidig som først antatt, og at de dermed vil måtte vurdere både en raskere nedtrapping av stimuleringstiltakene og en tidligere oppjusteringer av rentene, sendte i går et aksjemarked allerede tynget av pandemibekymringer og en skuffende forbrukertillitsmåling ytterligere ned. Dow og S&P500 endte begge ned 1.9 %, mens Nasdaq sluttet ned 1.6 %. Drevet også av at det var slutten av måneden steg volumet på de tre hovedindeksene til 186-271% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp med 18.4 % til 27.2 punkter, mens renten på tiårige statsobligasjoner var ned 9 basispunkter til 1.47 %. Avkastningskravet på tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.48 %, hvilket er opp 6 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
De asiatiske markedene viser en mer positiv utvikling i dag, og får blant annet støtte av bedre nøkkeltall enn ventet fra Japan og Sør-Korea kombinert med en noe styrket USD-kurs. I Japan ligger Nikkei-indeksen kort før stengetid opp 0.5 %. De viktigste kinesiske markedene er imidlertid mer avventende og her trekker indeksene ned med inntil 0.2 %. En svakere kinesisk innkjøpssjefsindeks enn ventet veies kun delvis opp av kommentarer om at veksten i inneværende år vil overskyte myndighetenes tidligere kommuniserte målsetting. Også i Europa vil oppmerksomheten utover formiddagen i dag være på oppdateringene av en lang rekke innkjøpssjefsindekser for november. I tillegg legger OECD fram sin rapport for de økonomiske utsiktene og IEA vil presentere sin årlige rapport om markedet for fornybar energi fram mot 2026. Fra USA får vi med sysselsettingstallene for privat sektor etter hvert ukens første oppdatering av utviklingen i arbeidsmarkedet, ytterligere en innkjøpssjefsindeks og ikke minst ISM indeksen for industrien i november. Senere i kveld legger i tillegg Fed fram sin statusrapport for situasjonen i amerikansk økonomi. Rapporten inngår i vurderingsgrunnlaget ved det neste rentemøtet, den 15. desember.
Prisfall i oljemarkedet de siste dagene ser nå ut til å gi forventninger om at OPEC+ på morgendagens møte vil kunne beslutte å bremse den planlagte produksjonsøkningen de har kommunisert fremover. Dette har på sin side vært tilstrekkelig til å reversere noe av prisnedgangen og etter at WTI i USA i går var ned med USD 2.87 pr. fat til USD 66.27 pr. fat har den i morgentimene steget tilbake på USD 68.21 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning i Europa på USD 71.52 pr. fat, og er dermed opp USD 0.72 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Aker BioMarine arrangerer i dag kapitalmarkedsdag og i denne forbindelse venter vi at vekstplanene for Superba vil være i fokus. Salget var skuffende i Q3, men ledelsen kommuniserte ved presentasjonen den gang at de var i ferd med å implementere en plan både for å utnytte kortsiktige markedsmuligheter og for oppnå langsiktig vekst i de globale markedet for krilloljeprodukter. Ved Q3-presentasjonen så også ledelsen god sannsynlighet for at veksten ville være tilbake i Q4, og eventuelle ytterligere signaler her vil kunne være positivt. Kursen stengte i går på NOK 43.50 pr. aksje og vi har før eventuelle oppdateringer en holdanbefaling med et kursmål på NOK 45 pr. aksje.