Powell varsler utsatt rentekutt

«Gitt styrken i arbeidsmarkedet og inflasjonsutviklingen er det på sin plass å la den restriktive pengepolitikken virke lenger», sa Fed-sjef Powell i en paneldiskusjon i Washington i går. Han vedgikk at nøkkeltallene den siste tiden slett ikke har gitt den pengepolitiske komiteen tryggheten de trenger til å kutte renten, og slo fast at Fed kan holde rentene i ro «så lenge som nødvendig», dersom prispresset holder seg oppe.

Selv om Powells budskap på mange måter var en bekreftelse av det åpenbare, dyttet det USA-rentene videre oppover. Markedsprisingen indikerer nå i underkant av to rentekutt innen årsslutt (40 basispunkter), en formidabel endring fra starten av året, da prisingen indikerte seks kutt (150 basispunkter). Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») noteres onsdag morgen til 4,67 prosent, det høyeste nivået på et halvt år, og 6 basispunkter høyere enn på samme tid tirsdag. Europeiske renter steg også gjennom gårsdagen, og den norske tiåringen steg med hele 9 basispunkter, til 3,89 prosent. Det ble også børsfall, særlig i Europa. Der falt samleindeksen Stoxx 600 med 1,5 prosent, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq nøyde seg med marginale fall (0,2 og 0,1 prosent).

Renteoppgangen ute øker sannsynligheten for at også Norges Bank utsetter første kutt. Påvirkningen skjer gjennom kronekursen, som nå er på vikende front. USDNOK krøp i går formiddag så vidt over 11 kroner, for første gang på et halvt år, men noteres onsdag morgen på 10,98. EURNOK noteres til 11,67, fire ører høyere enn i går morges. Den handelsveide kronekursen var i går 1,4 prosent svakere enn Norges Banks anslag for 2. kvartal.

Sammen med den siste tids nyheter om høyere lønnsvekst og noe bedre økonomisk aktivitet enn ventet kan den svakere krona få Norges Bank til å la være å følge sin plan A, å kutte i september. Det peker nemlig mot høyere inflasjonsimpulser fram i tid, og kan overskygge at inflasjonen her hjemme – i motsetning til i USA – har falt mer enn ventet den siste tiden.

Straks får vi vite om også det bratte fallet i britisk inflasjon fortsetter. Sentralbanksjefen i Bank of England, Andrew Bailey, ville i et intervju i går ikke sette det britiske prispresset i samme bås som den amerikanske, og pekte på at det er sterkere drivere fra etterspørselssiden i USA. Bailey mener at det er sterke indikasjoner på at prispresset i Storbritannia er avtakende. Konsensus venter at dagens tall vil vise at kjerneinflasjonen (utenom mat og energi) falt videre med fire tideler i mars, til 4,1 prosent år/år, tre prosentpoeng under toppen i mai i fjor.

Merk at Bank of England er aller mest opptatt av prisveksten på tjenester, som har falt med bare 1,3 prosentpoeng fra toppen i fjor sommer. Ikke så rart kanskje, med en lønnsvekst som i løpet av fjoråret steg til nesten åtte prosent! Den har trukket ned siden, men mindre enn Bank of England har håpet på. Gårsdagens tall viste et magert fall i lønnsveksten, på en tidel, til 6,0 prosent år/år. I dag venter konsensus en nedgang til 5,8 prosent.

Beige Book og taler i søkelyset i dag: I kveld publiseres Feds Beige Book, en rapport som oppsummerer inntrykk fra intervjuer sentralbanken gjør med amerikanske bedrifter åtte ganger i året. To FOMC-medlemmer, Loretta Mester og Michelle Bowman, skal på talerstolen, og det skal også tidligere nevnte Andrew Bailey, samt ECBs Christine Lagarde og Isabel Schnabel.