Pragmatisk tilnærming til normal rente kan gi støy framover

Det var haukene i Norges Banks rentekomité som vant frem, styringsrenten ble i går satt opp med 0,25 prosentpoeng til 4,50 prosent. Dermed er fjorårets to rentekutt reversert. Den nye rentebanen indikerer at det er mer sannsynlig at renten settes ytterligere opp det neste året, enn at den settes ned (en topp på 4,60 prosent i første kvartal neste år). Samtidig ventes det at styringsrenten holdes høy lengre (rentebanen er på det meste løftet med 0,39 prosentpoeng i 2028), med gradvise rentekutt i 2028 og 2029.

Enstemmig beslutning, men ikke uten uenigheter.
Noen medlemmer (vi tror én) var bekymret for å bremse økonomien unødvendig, og mente at litt lavere inflasjon enn ventet de siste månedene kunne gi rom for avvente mer informasjon. Men andre medlemmer (åpenbart et flertall, vi tror fire) la mer vekt på at inflasjonen har vært for høy for lenge, og antydet at pengepolitikken ikke var stram nok til å få bukt med inflasjonen. Men beslutningen om å heve var altså enstemmig, etter «grundige diskusjoner». Eller som sentralbanksjefen sa på pressekonferansen, det var ikke uenighet om argumentene, men ulike komitemedlemmer vektla de forskjellige faktorene ulikt.

Mer pragmatisk tilnærming til normal rente, kan gi støy fremover.
Tidligere har Norges Bank hatt tradisjon for å oppdatere sine vurderinger av nivået på den normale renten i juni hvert år. Eventuelle endringer har fått en gradvis effekt på rentebanen. I juni i år publiserte sentralbanken et nytt rammeverk for disse vurderingene og la opp til hyppigere oppdateringer. Nå i september løftet man altså punktanslaget for normalrenten med 0,20 prosentpoeng til 3,2 prosent, en oppgang som begrunnes med renteoppgangen i lange renter i kroner og andre valutaer. Sagt på en annen måte: oppgangen i lange renter har fått sentralbanken til å anse pengepolitikken å være litt mindre innstrammende enn man trodde i juni. Vi tror tilnærmingen kan vise seg å bli problematisk.

Vi tror også toppen er nådd, men det er en klar risiko for enda en heving. Utviklingen i energiprisene er en åpenbar risikofaktor. Norges Bank legger til grunn terminprisene på energi i sine beregninger, men utviklingen vil åpenbart avhenge av hvordan flyten av petroleum og produkter gjennom Hormuz-stredet utvikler seg. Videre anslår Norges Bank at kjerneinflasjonen skal være falle ned fra 3,0 prosent i august mot 2,7-2,8 prosent i fjerde kvartal. Det er ikke åpenbart.

Riksbanken holdt styringsrenten uendret på 1,75 prosent, som ventet. Lav innenlandsk inflasjon har gitt sentralbanken tid til å avvente effektene av krigen i Midt-Østen. Nå er imidlertid inflasjonspresset i ferd med å bygge seg opp, dels som følge av solid aktivitetsutvikling, dels som følge av høyere energipriser og dels som følge av en svekkelse av den svenske kronen. Riksbanken hevet dermed også rentebanen med så mye som 0,40 prosentpoeng, og signaliserer en første renteheving før jul. Riksbankens nye rentebane er godt i tråd med vår prognose om hevinger i desember i år og mars og desember neste år. 

Utsikter til en avtale i Midt-Østen styrer markedsutviklingen. Den iranske presidenten fremsto mindre imøtekommende til en avtale i går og amerikanerne planlegger for eksportforbud for diesel. Dermed løftes oljeprisen igjen (Brent 1. kontrakt handler nå rundt 105 - 106 dollar fatet), lange renter stiger videre (10 års amerikansk statsrente handler på 5,18 prosent rente) og dollaren styrker seg videre (EURUSD ned til 1,1370).

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.