DNB Markets morgenrapport 4. oktober 2021
I morgen møtes medlemslandene i OPEC+. Det skjer etter at oljeprisen har steget om lag 10 prosent den siste måneden
Oljeprisen til like under 80 dollar/fatet. Oljeprisen er dermed på det høyeste nivået på tre år, og over nivåene like før pandemien brøt ut. På møtet i juli vedtok OPEC+ å øke produksjonen med 400 fat/dag hver måned fremover, en strategi de har holdt seg til siden. Etterspørselen har imidlertid vært sterk de siste månedene, slik oljelagrene bygges gradvis ned tross høyere OPEC+-produksjon.
At oljeprisen har skutt fart i det aller siste, skyldes nok hovedsakelig tre faktorer. For det første har orkansesongen i Mexico-gulfen gjort at mye produksjonskapasitet bortfalt en periode. For det andre virket lenge atomforhandlingene mellom Iran og USA å kunne gi resultater, og dermed åpne for iranske olje på verdensmarkedet. I det siste har imidlertid vært laber, og oljemarkedet virker å bli strammere enn tidligere ventet. Sist, så innebærer de høye gassprisene at oljeetterspørselen øker fordi det nå er billigere å bruke olje enn gass til å produsere elektrisitet i Europa.
At energiprisene øker kraftig i en periode der inflasjonen er på vei opp av flere årsaker, faller i dårlig jord særlig hos oljekonsumentene. For en knapp måned siden var det president Biden som ba OPEC+ øke produksjonen, mens vi før helgen kunne lese at kinesiske myndigheter ba energiselskapene om å sikre lagrene i forkant av vinteren «koste hva det koste vil». OPEC+ ønsker neppe å bidra til galopperende priser som i sin tur kan sende verdensøkonomien i utforbakke. Like fullt, at man nå møtes hver måned, mot en til to ganger i året tidligere, gjør det mulig å se an situasjonen noe fremover. Selv om vi fortsatt tror det er grunn til å tro at oljemarkedet går fra å være i underskudd til overskudd en gang tidlig neste år, noe som bør legge press nedover pr oljeprisen igjen, så ligger nok anslaget på 68 dollar fatet i fjerde kvartal i underkant gitt utviklingen slik den har blitt. Hør gjerne mer om oljemarkedet fra vår oljeanalytiker Helge André Martinsen i siste utgave av DNB-podcasten Utbytte.
Inflasjonen stiger i eurosonen. Det var blant annet høyere energipriser som var den viktigste årsaken til at inflasjonen i eurosonen steg med 0,4 prosentpoeng til 3,4 prosent i september. Også kjerneinflasjonen steg en del, men deler av dette skyldes unormalt lave priser på noen varer i fjor. Uansett, inflasjonen er allerede høyere enn ECB sine anslag for fjerde kvartal, og vil trolig stige videre på kort sikt. Det kan gjøre ECB noe tryggere på inflasjonsutsiktene når de skal vurdere hvordan verdipapirkjøpene skal trappes ned.
Fed er klare, bare arbeidsmarkedet leverer. I USA er Fed klare på at inflasjonsoppgangen er tilstrekkelig til at verdipapirkjøpene kan trappes ned. Fredagens tall for konsumdeflatoren (Feds foretrukne mål på inflasjon) viser at samlet inflasjon steg raskere enn noen gang de tre siste tiårene. Men det er i arbeidsmarkedet Fed vil se ytterligere bedring. Selv etter de noe skuffende arbeidsmarkedstallene forrige måned, bekreftet Fed at «tapering» trolig annonseres i november. Siste statusrapport fra arbeidsmarkedet før den tid kommer allerede nå på fredag. Forventningene er ikke skrudd like høyt som sist, men innebærer en betydelig jobbvekst til tross for at delta-viruset nok demper aktiviteten noe.
Ledigheten nærmer seg førkrisenivåene. Ledigheten her hjemme fortsetter å falle, og i september falt den registrerte ledigheten med 0,3 prosentpoeng til 2,4 prosent. Det var bedre enn vi og konsensus ventet. Selv om ledigheten vanligvis faller i september, var nedgangen større enn vi vanligvis ser. Fallet i ledigheten kommer dessuten raskere enn Norges Bank legger til grunn, i sentralbankens anslag når ledigheten 2,4 prosent først i november.
Kronen styrket seg kraftig og på bred basis på fredag. Det var medvind fra alle kanter. Et litt ruskevær tidligere i uken, var det oppgang i aksjemarkedene fredag. Oljeprisen steg tilbake over 79 dollar fatet. Og vi så dessuten en ytterligere renteoppgang i korte norske renter, samtidig som norske lange renter ikke fulgte utenlandske ned.