Prisdannelsen bekymrer sentralbankene

Selv om inflasjonen i Tyskland på forhånd var ventet å falle fra mai til juni, var fallet langt større enn ventet. Faktisk falt kjerneprisene med 0,1 prosent fra mai, og trakk den årlige kjerneinflasjonen ned fra 8,8 prosent til 8,2 prosent. Fallet skyldes dog midlertidige faktorer. Tyskland har innført to offentlige støtteordninger med 3 måneders varighet fra og med 1. juni; en subsidiert maksimumspris på offentlig transport og et kutt i bensinavgiftene. Nøyaktig hvor mye det har betydd kan ikke de foreløpige tallene gi svar på, men i enkelte delstater har transportkostnader alene trukket inflasjonsraten ned med 1,0 prosentpoeng. At inflasjonen i Spania steg 1,5 prosentpoeng til 10,2 prosent i juni sammenlignet med året før, er hvert fall et tydelig tegn på at det underliggende inflasjonspresset i eurosonen består.

Fallende sentiment, men vedvarende prispress. Gårsdagens sentiment-indekser fra både eurosonen og Sverige falt ytterligere. Begge forbrukertillitsindeksene faller til nær sine svakeste nivåer, men i likhet med USA, så er det foreløpig ikke noen tegn til sviktende forbruk blant husholdningene, men en vridning fra vare- til tjenestekonsum. Samtidig viser dataslippet tegn til at inflasjonspresset vedvarer, med enda høyere inflasjonsforventninger i husholdningene i Sverige og rekordhøye forventninger til utsalgspriser i eurosonen.

Sentralbankene bekymret for strukturelle endringer i pris- og lønnsdannelsen. Som vanlig er, samler ECB sine sentralbankkolleger i Sintra, Portugal på denne tiden av året. At både Powell (Fed), Lagarde (ECB) og Bailey (BoE) fremstod bekymret for inflasjonsutviklingen var knapt noen overraskelse. Ei heller at Powell gjentok at Fed tror det er mulig å orkestrere en myk landing for amerikansk økonomi, men at det blir utfordrende. Mer interessant var sentralbanksjefenes usikkerhet om pandemien har gitt permanente endringer i pris- og lønnsdannelse. For hverken globalisering, aldring, lav produktivitet eller teknologiske fremskritt er nok til å holde prisveksten under kontroll, og kan muligens ha endret seg for en lengre periode. Det vil i så fall tilsi en langt mer aktiv respons i pengepolitikken.

Høyere pris for å kvele etterspørsel og klarere markedet. Eller? Høye priser den siste tiden er en konsekvens av både høy etterspørsel og problemer på tilbudssiden. At vi stadig ser flere eksempler på finanspolitiske tiltak for å skjerme husholdningene for høye priser, gjør at vi også må vente oss at etterspørselen holder seg bedre oppe enn om husholdningene tok hele regningen selv. Det er også en faktorer sentralbankene må ta inn over seg. Som nevnt skjermer Tyskland husholdningen fra de høye energiprisene gjennom sine to støtteordninger. I Kina innfører nå myndigheten subsidier til raffineriene dersom oljeprisen stiger over 130 dollar fatet. Og i California varsler delstaten planer om å sende ut sjekker til husholdningene fordi prisveksten er så høy. Amerikansk inflasjon vil følges med argusøyne i dag. Prisveksten fra april til mai er ventet å holde seg høy, men noe lavere enn konsumprisveksten som løftes mer av bensin og husleier. Alt annet enn en 50 basispunkters heving til 1,25 prosent og en betydelig høyere rentebane fra Riksbanken i dag vil overraske markedene betydelig. 

Mulig Norges Bank igjen oppjusterer kronesalgene i dag. De høye petroleumsprisene og tregheter i informasjonsutvekslingen mellom Finansdepartementet og Norges Bank har gjort at de daglige valutatransaksjonene til Norges Bank tidvis har vært i usynk med inntektene fra sokkelen og pengebruken over statsbudsjettet. Det har i perioder gitt store utslag i norske renter og for norske kroner. Tidligere denne uken annonserte Oljeskattekontoret petroleumsskatten for 2022. Denne er noe høyere enn det Finansdepartementet la til grunn i Revidert Nasjonalbudsjett, og tilsier et behov for noe høyere daglige valutkjøp fra Norges Bank sin side. Tidligere har denne rekalibreringene ofte ikke blitt gjort før på høsten, men siden temaet har fått noe mer oppmerksomhet det siste året, vil vi ikke utelukke at Norges Bank øker valutakjøpene fra 1500 millioner kroner per dag til nærmere 1800 millioner kroner per dag i juli. Jo lenger sentralbanken venter med denne justeringen, jo mer medvind får kronen siden oljeselskapene øker sine jevne kronekjøp for å betale den enda høyere petroleumsskatten.