Prisgallopp og rentehopp

Den amerikanske prisveksten steg sitt høyeste siden 1981. Selv om oppgangen er forventet, så er det en usedvanlig situasjon. Prisene utenom energi og matvarer økte med hele 6,4 prosent siden fjoråret, og totalinflasjonen steg med hele 7,9 prosent. Prisoppgangen i februar bar preg av noen gjenåpningseffekter fra Omikron, da den sterkeste oppgangen var innenfor reiseliv- og utelivsbransjene.  Som ventet trakk oppgangen i bruktbilprisene noe tilbake, men med sterk vekst i etterspørselen, har prisveksten i USA i lang tid vært til stede i en lang rekke vare- og tjenester.

Her hjemme ble prisveksten vesentlig sterkere enn ventet. Særlig var det den betydelige oppgangen i matvareprisene som trakk opp inflasjonen i februar. Matvareprisene steg med 4.5 prosent fra januar til februar, som var en uvanlig kraftig oppgang. Februar og juli er nemlig de to gangene i året at leverandørene justerer prisene til matvarekjedene. Oppgangen i råvarepriser over lengre tid har dermed slått tydelig ut. Kjerneinflasjonen KPI-JAE, økte med 2,1 prosent og ble vesentlig høyere enn det Norges Bank så for seg i desember (1,2 prosent).

Det tekniske beregningsutvalget (TBU) oppjusterte sine anslag for konsumprisveksten i år til 3,3 prosent, opp fra anslaget på 2,6 prosent fra februar. Hadde ikke strømpakken blitt forlenget, ville anslagene ha økt ytterligere til over 4 prosent. Denne store oppjusteringen på kort tid viser hvor usikkert situasjonen er med tanke på energi- og matprisene. Som et viktig grunnlag for årets lønnsforhandlinger, legger dette utgangspunktet for et høyere lønnsoppgjør. For Norges Bank, betyr utsiktene til høyere prisvekst og lønnsvekst, en høyere rentebane.

Forventninger til prisveksten har stor betydning. I de aller fleste makroøkonomiske modellene er det forventningskanalen, og forankrede forventninger, som har betydning for hvordan prisveksten endrer seg på lengre sikt. På vei ut av pandemien, etter å ha skutt inn enorme mengder med likviditet, med kraftige pengepolitiske stimulanser, ser det ut til at disse forventninger nå er i ferd med å bevege seg godt oppover. Utgangspunktet, prisoppgangen vi allerede har observert, har funnet sted i mange forskjellige vare- og tjenestegrupper, altså nokså bredt basert. Krigen, usikkerheten det gir for råvareprisene og flaskehalsene det skaper i økonomien, øker risikoen for at prisforventningene stiger ytterligere.

Medisinen mot, er at sentralbankene er tydelige på å forankre forventningene igjen. Nå ser vi et slags forsøk på det fra den europeiske sentralbanken, og spørsmålet er om den amerikanske sentralbanken også vil ha den samme innstillingen neste uke. ECB overrasket markedet ved å fremskynde avviklingen av de ordinære verdipapirkjøpene sine, der nettokjøpene av APP skulle jevnt trappes ned, til 20 milliarder euro i juni (sist skulle nedtrappingen nå dette nivået i oktober). Om prisveksten forblir som ventet, vil ECB avslutte kjøpene helt i løpet av 3. kvartal. Deretter vil ECB kunne sette i gang med rentehevinger. Sentralbanken har gitt seg litt mer fleksibilitet for når første rentehevingen skal skje («some time after») enn sist («shortly after»), og skal hele tiden tilpasse seg utviklingen i prisveksten. Til syvende og sist, er det prisstabilitet som er mandatet. Les gjerne mer i Magne sin kommentar her.

Reaksjonene i markedet tydet på at denne litt mer haukaktig tonen fra ECB var en overraskelse. De europeiske statsobligasjonene ble solgt ned. Italienske lange renter med 10 års løpetid steg med hele 22 bps, mens de tyske rentene steg med 6 bps. Håpet om fremgang i forhandlingene mellom Ukraina og Russland brast litt i går, etter møtet på ministernivå i Tyrkia. Børsene i Europa snudde dermed etter oppgangen på onsdag, og også i USA endte dagen i rødt. Samtidig var det en smule lettelse å spore i de europeiske gassprisene, med TTF som nå trekker ned under 135 euro/MWh. Fremdeles er dette nivået nesten dobbelt så høyt som før invasjonen, men det er langt fra toppen på over 300 euro/MWh. Russlands motsvar på sanksjonene omfatter nemlig ikke energieksporten sin. Selv om landet skal stanse eksporten av ~200 varer, deriblant enkelte matvarer og typer av gjødsel, så skal landet fortsette med å levere gass (og olje). Ettersom disse energivarene er skjermet fra de finansielle sanksjonene, så er intensjonen at de også fortsatt skal kunne kjøpes.