Pundet styrket etter handelsavtalenyheter

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Det ble klart i går, etter at Michel Barnier, EUs sjefforhandler, hadde en lengre prat med Storbritannias David Frost. Forhandlingene ble brutt i forrige uke da Boris Johnson bestemte seg for å kreve en fundamentalt annerledes tilnærming fra EU i forhandlingene.

Etter nyhetene kom det en kraftig styrking av pundet. Mangel på handelsavtale ville vært dårlig nytt for mange av Storbritannias bedrifter, som i tillegg til å måtte takle en økonomi preget av pandemien, måtte ha belaget seg på høyere toll. 

Pundet hadde i går kveld styrket seg over 1,7 prosent mot dollaren siden tirsdag. Bevegelsen har reversert seg noe, og i skrivende stund er pundet om lag 1,4 prosent sterkere sammenlignet med tirsdag.

Svekket dollar 

Flere faktorer enn handelsavtaleforhandlingene kan imidlertid ha bidratt til den kraftige styrkingen av pundet. For det første må det nevnes at mot euro var bevegelsen mindre enn mot pundet. Dollaren har svekket seg i forbindelse med at markedet fortsatt håper på at det skal oppnås enighet om en stimulansepakke i USA. I tillegg kom det i går kommentar fra sentralbanken i Storbritannia om at det ikke er tiden for negative renter nå.

Når vi først er inne på Storbritannia og handelsavtaler, kan det nevnes at Norge har kommet til enighet om en midlertidig avtale. Vareavtalen gjelder fra 1. januar og fram til en frihandelsavtale trer i kraft noen måneder senere. Næringsminister Iselin Nybø understreker i pressemeldingen at det er en svært begrenset avtale i både omfang og varighet, men den vil trolig gjøre overgangen bedre.

Beige Book

En forholdsvis rolig dag i aksjemarkedene i går. Det kan dog nevnes at på tross av at oljeprisen falt 1,5 dollar og en liten nedgang på mange børser, så holdt kronen seg under 11. 

Den amerikanske sentralbanken kom i går med Beige Book, en samling av kvalitativ informasjon om tilstanden i økonomien, basert på intervjuer med sentralbankens regionale kontorer, bedriftseiere og andre kilder. Ifølge kontaktene fortsetter aktivitetsveksten i USA, men tempoet betegnes som «slight to modest». Det understrekes at det er stor variasjon mellom sektorer. 

Strengere linje overfor leietagere

Eiendomsmarkedet trekkes fram som en av de delene av økonomien hvor det går best for øyeblikket. Dette gjelder først og fremst markedet for boliger, da markedet for næringseiendom merker mindre etterspørsel etter nye kontorer og at enkelte kjøpesentre har høyere ledig kapasitet. Utsiktene for 2021 angis som svake, og i mangel på nye finanspolitiske tiltak har enkelte aktører rapportert at de vil måtte kjøre en strengere linje overfor leietakere som sliter med å betale leien. 

Lave renter nevnes som grunnen til at boligetterspørselen oppleves som sterk for øyeblikket. Inntrykket av et sterkt boligmarked ble for øvrig bekreftet tidligere denne uken da NAHB-indeksen steg 2 punkter fra september og kom inn på 85 i oktober. Underindeksen for byggetillatelser har ikke steget så raskt som den gjorde i oktober siden 2007. I dag klokken 16 kommer det statistikk over amerikansk bruktboligsalg for september. 

Norske husholdninger befinner seg i en meget god posisjon 

Det er ikke bare i USA at boligmarkedet har stått sterkt gjennom pandemien. Også her hjemme har boligprisene steget kraftig siden pandemien brøt ut og Norges Bank satte ned styringsrenten. I tillegg har lavere forbruk, i samspill med god inntektssikring, gjort at norske husholdninger befinner seg i en meget god posisjon likviditetsmessig. Dette understrekes i en rapport om husholdningenes finansregnskap for 2. kvartal som ble publisert av Statistisk sentralbyrå på mandag. 

Ifølge rapporten må vi tilbake til 2005 for å finne nettofinansinvesteringer på et tilsvarende nivå, og da økte nettofinansinvesteringene som følge av aksjeeieres tilpasning til ny utbytteskatt. I denne rapporten fra 29. september skrev jeg litt om hvordan husholdningenes gode finansielle stilling gir rom for en langt sterkere forbruksvekst enn vi har lagt til grunn i våre prognoser for neste år. Grunnen til at vi ligger lavere er at smittevern og smittefare trolig vil fortsette å forhindre normalt forbruksmønster gjennom store deler av 2021.