Punktum i Trump-sagaen, enn så lenge

Et kvalifisert flertall på 2/3 kreves for å dømme presidenten. Lørdag stemte 57 senatorer for å dømme Trump, 43 for frikjennelse. På tross av frikjennelsen er saken historisk: ingen amerikansk president har tidligere blitt stilt for riksrett to ganger. Videre stemte sju republikanere for å dømme en president fra sitt eget parti: et større antall enn i noen tidligere riksrett.

På tross av de historiske aspektene ved riksrettssaken: spiller det noen rolle? Det har lenge vært klart at demokratene ikke ville få flertall for å dømme Trump. Mitch McConnell, lederen for republikanerne i senatet, stemte for frikjennelse, fordi han mener at senatet ikke har makten til å dømme en tidligere president. Allikevel holder han Trump «praktisk og moralsk ansvarlig» for opptøyene 6. januar. 

Så hva skjer fremover? Såkalte Trump-republikanere har tydeligvis fortsatt stor makt i det republikanske partiet, men motkreftene er mer fremtredende nå enn før opptøyene. Riksrettssaken endrer ikke på dette, men er et håndfast eksempel på at partiet er delt i synet på veien videre. For Trump sin del betyr frikjennelsen at han ikke er hindret fra å stille til valg igjen, men det gjenstår å se om han skal tilbake på den politiske arenaen.

Oppløftende tall for norsk økonomi

På fredag kom det oppløftende tall for norsk økonomi. I desember økte fastlands-BNP med 1 % m/m, vesentlig høyere enn forventning om en nedgang på 0,2 %. Dette gir en vekst i 4. kvartal på 1,9 % k/k, og et fall i 2020 på 2,5 %. Veksten i desember er drevet av høyere-enn-ventet forbruk, samt sterk oppgang i eksport og stor nedgang i importen. Veksten er særlig høy innenfor fiske-, fangst- og akvakulturnæringen. Hovedbildet er at norsk økonomi klarte seg godt mot slutten av fjoråret, selv om restriksjonene har vært strammere og smittetrykket høyere. Sammenlignet med mange andre land, har nedgangen i Norge vært liten i kriseåret 2020. 

Tall som overrasker

Samtidig overrasker mange internasjonale BNP-tall også på oppsiden. Fredagens foreløpige tall for britisk BNP viser en oppgang på 1.2 % m/m i desember, 0.2 prosentpoeng høyere enn konsensus forventningen. Tidligere i februar har også en rekke europeiske land vist seg å ha en bedre årsslutt enn ventet. Dette tyder på at mange økonomier nå begynner å bygge en slags «immunitet» mot store deler av restriksjonene. Dette kommer bl.a. av at restriksjonene nå er mer målrettede, slik at de påvirker færre sektorer. Kanskje har også flere industrier blitt mer robuste og utarbeidet bedre prosesser for å overleve når restriksjonene strammes inn.

Fire utfordringer for norsk økonomi

På lengre sikt gir fredagens perspektivmelding fra finansdepartementet innsikt i de viktige problemstillingene norsk økonomi står ovenfor. Den trekker fram fire utfordringer for norsk økonomi: «endrede internasjonale rammebetingelser, klimaendringer, endringer i befolkningen og arbeidslivet og endrede økonomiske forutsetninger». Selv om mye tyder på at norsk økonomi har et godt utgangspunkt ut av pandemien, er dette problemstillinger som står for tur etter krisen.

Rekordnivåer

Forrige uke nådde det amerikanske aksjemarkedet rekordnivåer, men i store deler av uken var bevegelsen nokså retningsløs. Mye tyder på at markedene avventer videre beslutninger om den amerikanske stimulansepakken. Det er fortsatt uavklart når kongressen vil komme til en resolusjon, og det er antydninger om intern uenighet blant demokratene. I dag er markedene stengt i både Kina og USA. S&P futures er tydelig opp, og i bl.a. Japan stiger børsen etter et sterkt BNP-tall for 4. kvartal ble rapportert i natt.

Denne uka står sentralbanker i fokus. Sentralbanksjef Olsen holder sin årstale førstkommende torsdag. Flere sentralbanker publiserer møtereferater denne uka, med FOMC på onsdag, ECB på torsdag og Riksbanken på fredag. Utover dette publiseres rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) i dag, som vil gi litt innblikk i lønnsveksten i fjor og hva vi kan forvente fremover.