Rapport peker mot høyere lønnsvekst

TBU anslår inflasjonen til 3,0 prosent i år. Utvalgets rapport, som kom fredag, viser også at lønnsveksten i fjor antas å ha blitt 4,8 prosent, og at overhenget inn i 2026 for industrien er beregnet til 1,5 prosentpoeng. Overhenget viser hva lønnsveksten blir i år uten av det gis tillegg gjennom året. Siden inflasjonsanslaget er usikkert, kommer det en oppdatert prognose 11. mars, dvs. dagen etter at inflasjonstallet for februar publiseres av SSB.

Kan bety at Norges Bank må oppjustere sine anslag. I desember la sentralbanken til grunn en inflasjon på 2,4 prosent i år og en lønnsvekst på 4,2 prosent. Basert på TBU-rapporten tror vi det er rimelig å legge til grunnen at rammen for industrioppgjøret, som legger klare føringer for de andre bransjene, kan ende opp på 4,4 prosent. Det er verdt å merke seg at den faktiske lønnsveksten har endt opp over rammen, og at lønnsandelen i industrien nå fremstår som lav. Det er derfor rimelig å tro at Norges Bank både vil løfte anslaget for inflasjonen og lønnsveksten betydelig i mars. Les gjerne Kyrres notat for flere detaljer.      

Kronen hentet seg inn igjen på fredag. Styrkingen var bredt basert. Mot EUR og USD er kronen nå 0,7 prosent sterkere enn fredag morgen, mot GBP og SEK er styrkingen 0,5 prosent. EURNOK handles i skrivende stund rundt 11,27, mens USDNOK handles rett under 9,50. Det meste av svekkelsen fra torsdagen ettermiddag, som kan ha hatt sammenheng med en brå nedgang i råoljeprisen, er dermed reversert. Brent har imidlertid ikke hentet seg opp igjen, og blir nå handlet rundt 67,8 dollar fatet.

Amerikansk inflasjon som ventet i januar. Kjerneinflasjonen (utenom mat og energi) økte 0,3 prosent fra desember til januar, hvilket brakte den årlige raten ned til 2,5 prosent. Dette er det laveste siden før inflasjonssjokket som startet midt i 2021. Samlet inflasjon ble senket enda litt mer, som følge av fall i energiprisene, og kom ned i 2,4 prosent. Detaljene viser at vareinflasjonen utenom mat og energi avtok til kun 1,1 prosent, mens tjenesteinflasjonen utenom energi kom ned til 2,9 prosent.

Det underliggende inflasjonspresset har avtatt. Lønnsveksten i USA er nå relativt lav, og produktivitetsveksten er god. Det tilsier at tjenesteinflasjonen, som fortsatt holder samlet prisvekst oppe, etter hvert vil avta videre. Fed er derfor antakelig lite bekymret for at inflasjonen skal begynne å ta seg opp igjen nå. Samtidig har arbeidsmarkedet bedret seg noe. Dermed ligger det an til styringsrenten blir liggende i ro en stund. Markedet er enig med oss i at neste kutt kan komme i juni. Ti-års amerikanske statsrente falt nesten 10 basispunkter på fredag og renten ligger nå på 4,05 prosent. Lange renter falt også i Europa, men kun rundt 5 punkter.        

Selv om inflasjonen har kommet ned, snakkes det mye om en «affordability»-krise i USA. Trump opplever sviktende oppslutning på målinger, og forsøker å gjøre noe med det i forkant av mellomvalget, som skal avholdes i november. Han ønsker spesielt å få bensinprisen ned, noe han forsøker gjennom å presse på for økt oljeproduksjon. Presidentens utspill om redusert toll på aluminium og stål må også ses som et tiltak for å dempe kostnader og priser.      

Flere viktige nøkkeltall denne uka. Fra USA kommer (omsider) BNP-veksten for fjerde kvartal, der vi ser for oss en sprek utvikling. PCE-inflasjonen for desember kan komme til å vise sterk oppgang i prisene. Britiske tall for arbeidsmarked og inflasjon vil gi en pekepinn på om det kommer et nytt rentekutt fra BOE allerede i mars.